Relasjoner

Nylig deltok jeg på et Litt klokere-møte i regi av tilt.work, der temaet var onboarding. Møtet inspirerte meg til å skrive denne artikkelen. Tilt er en arena hvor vi alle deltar i samtalen, vi bidrar med de innsikter vi har, deler raust med hverandre og lærer av hverandre. Vi ønsker rett og slett å gjøre hverandre litt klokere. Et av innspillene kom fra Mai Britt Andersen, som jobber med onboarding i Sarpsborg kommune. Hun nevnte en bok av Frode Hübertz Haaland, “Å knytte bånd”.

Da fikk jeg umiddelbart en assosiasjon til en digital samtale jeg nettopp hadde hatt med et spennende digitalt nettverk i USA, «Unmasking leadership». Her diskuterer vi ukentlig ulike utfordringer knyttet til arbeidslivet. En av deltakerne påpekte at noe av det som skaper tette bånd mellom mennesker er nysgjerrighet, respekt og takknemlighet. “Connect with curiosity, respect, and gratitude”, sa hun. Den gav gjenklang hos meg.

Å knytte bånd kan være enkelt
Det slo meg hvor lite som skal til for å føle tilknytning til andre mennesker. Ta for eksempel LinkedIn. Et enkelt “like” på et innlegg du har lagt ut utløser umiddelbart en god følelse. Du behøver ikke å kjenne personen en gang. Det samme gjelder hvis noen sender deg en invitasjon til å koble opp på LinkedIn eller Facebook, eller hvis noen melder seg på ditt nyhetsbrev. Denne enkle gesten gir et endorfinrush, en skikkelig godfølelse. Kjemikaliene i kroppen gjør jobben, og du føler deg verdsatt. Vi mennesker er skrudd sammen slik at vi liker oppmerksomhet. Ofte skal det så lite til, for vi er ikke akkurat bortskjemt med å bli sett. En bok som gjorde inntrykk på meg i sin tid var The Story Factor av Annett Simmons. Hun sa det rett ut:

Det har jeg tenkt mye på. Å knytte bånd til andre mennesker kan være overraskende enkelt hvis din interesse er genuin. Du må være oppriktig nysgjerrig på hva som opptar og berører dem, hvis ikke faller du igjennom og blir avslørt som kynisk og beregnende.

Ethvert møte er en berikelse
Min tilnærming har lenge vært at ethvert møte med et menneske er en berikelse. I voksen alder har det blitt tydeligere for meg. Da jeg var yngre flyttet vi ofte til ulike land på grunn av jobben til min far. Han var fransk diplomat, og fra jeg var ett år gammel flyttet vi rundt over hele verden. Vi bodde to til tre år på hvert sted, og jeg måtte raskt finne meg til rette og gjøre det beste ut av situasjonen før vi flyttet videre.
Jeg var sjenert som barn, og jeg husker godt at det kostet meg mye å ta initiativ til å bli kjent med nye barn. Det var skikkelig skummelt. Men jeg skjønte også at hvis jeg ikke tok initiativ, ville det bli veldig stusselig og ensomt. Så jeg tvang meg selv til å ta kontakt. Etter hvert ble det mindre og mindre skummelt. Det er sant at det du gjør ofte, det blir du bedre på.

I dag opplever jeg at jeg får igjen for innsatsen. I dag elsker jeg å møte nye mennesker, det er som å komme inn i en godteributikk. For meg er relasjoner hellige, nettopp fordi jeg har mistet så mange på veien på grunn av flytting. Den gangen jeg vokste opp fantes det ikke sosiale medier, og eneste måten å holde kontakten på var med snail mail (les brev) og eventuelt en sjelden gang på telefon – men det var kostbart.

Ta sjansen – bli kjent med noen nye
I dagens digitale tidsalder har det aldri vært enklere å knytte og pleie kontakter. For meg er hver ny forbindelse en berikelse, ikke minst på grunn av de nye perspektivene det gir. Det skal så lite til for å få et annet menneske til å føle seg vel. Viser du oppriktig interesse for andre, vil effekten overraske deg positivt. Å bli lyttet til er en sjelden luksus. Er det en ting vi mennesker har til felles, så er det et grunnleggende behov for å bli sett og hørt.
Vi finner gjerne trygghet i det kjente, men jeg håper at mine ord kan inspirere deg til å våge å ta initiativ til nye bekjentskaper. Det koster kanskje litt å ta initiativ, men betyr ofte så uendelig mye.

Takk for at du leser Innsikt og lykke til!
Catherine ;o)