Innsiktsmail
Nylig deltok jeg på et Litt klokere-møte i regi av tilt.work, der temaet var onboarding. Møtet inspirerte meg til å skrive denne artikkelen. Tilt er en arena hvor vi alle deltar i samtalen, vi bidrar med de innsikter vi har, deler raust med hverandre og lærer av hverandre. Vi ønsker rett og slett å gjøre hverandre litt klokere. Et av innspillene kom fra Mai Britt Andersen, som jobber med onboarding i Sarpsborg kommune. Hun nevnte en bok av Frode Hübertz Haaland, “Å knytte bånd”.
Da fikk jeg umiddelbart en assosiasjon til en digital samtale jeg nettopp hadde hatt med et spennende digitalt nettverk i USA, «Unmasking leadership». Her diskuterer vi ukentlig ulike utfordringer knyttet til arbeidslivet. En av deltakerne påpekte at noe av det som skaper tette bånd mellom mennesker er nysgjerrighet, respekt og takknemlighet. “Connect with curiosity, respect, and gratitude”, sa hun. Den gav gjenklang hos meg.
Å knytte bånd kan være enkelt
Det slo meg hvor lite som skal til for å føle tilknytning til andre mennesker. Ta for eksempel LinkedIn. Et enkelt “like” på et innlegg du har lagt ut utløser umiddelbart en god følelse. Du behøver ikke å kjenne personen en gang. Det samme gjelder hvis noen sender deg en invitasjon til å koble opp på LinkedIn eller Facebook, eller hvis noen melder seg på ditt nyhetsbrev. Denne enkle gesten gir et endorfinrush, en skikkelig godfølelse. Kjemikaliene i kroppen gjør jobben, og du føler deg verdsatt. Vi mennesker er skrudd sammen slik at vi liker oppmerksomhet. Ofte skal det så lite til, for vi er ikke akkurat bortskjemt med å bli sett. En bok som gjorde inntrykk på meg i sin tid var The Story Factor av Annett Simmons. Hun sa det rett ut:
“Husk at alle du møter opplever et underskudd på oppmerksomhet.”
Det har jeg tenkt mye på. Å knytte bånd til andre mennesker kan være overraskende enkelt hvis din interesse er genuin. Du må være oppriktig nysgjerrig på hva som opptar og berører dem, hvis ikke faller du igjennom og blir avslørt som kynisk og beregnende.
Ethvert møte er en berikelse
Min tilnærming har lenge vært at ethvert møte med et menneske er en berikelse. I voksen alder har det blitt tydeligere for meg. Da jeg var yngre flyttet vi ofte til ulike land på grunn av jobben til min far. Han var fransk diplomat, og fra jeg var ett år gammel flyttet vi rundt over hele verden. Vi bodde to til tre år på hvert sted, og jeg måtte raskt finne meg til rette og gjøre det beste ut av situasjonen før vi flyttet videre.
Jeg var sjenert som barn, og jeg husker godt at det kostet meg mye å ta initiativ til å bli kjent med nye barn. Det var skikkelig skummelt. Men jeg skjønte også at hvis jeg ikke tok initiativ, ville det bli veldig stusselig og ensomt. Så jeg tvang meg selv til å ta kontakt. Etter hvert ble det mindre og mindre skummelt. Det er sant at det du gjør ofte, det blir du bedre på.
I dag opplever jeg at jeg får igjen for innsatsen. I dag elsker jeg å møte nye mennesker, det er som å komme inn i en godteributikk. For meg er relasjoner hellige, nettopp fordi jeg har mistet så mange på veien på grunn av flytting. Den gangen jeg vokste opp fantes det ikke sosiale medier, og eneste måten å holde kontakten på var med snail mail (les brev) og eventuelt en sjelden gang på telefon – men det var kostbart.
Ta sjansen – bli kjent med noen nye
I dagens digitale tidsalder har det aldri vært enklere å knytte og pleie kontakter. For meg er hver ny forbindelse en berikelse, ikke minst på grunn av de nye perspektivene det gir. Det skal så lite til for å få et annet menneske til å føle seg vel. Viser du oppriktig interesse for andre, vil effekten overraske deg positivt. Å bli lyttet til er en sjelden luksus. Er det en ting vi mennesker har til felles, så er det et grunnleggende behov for å bli sett og hørt.
Vi finner gjerne trygghet i det kjente, men jeg håper at mine ord kan inspirere deg til å våge å ta initiativ til nye bekjentskaper. Det koster kanskje litt å ta initiativ, men betyr ofte så uendelig mye.
Takk for at du leser Innsikt og fortsatt god sommer.
Catherine ;o)
Visualisering gjør deg tryggere og er en svært effektiv teknikk, mye brukt blant idrettsutøvere. Det handler om å se for seg ønsket resultat. Vi kan se for oss resultatet i form av bilder eller som filmer. Visste du at vi er i samme bransje som Steven Spielberg hele gjengen? Vi lager filmer i eget hode – hele tiden. Hvilket terningkast ville du ha gitt filmene dine, 1 eller 6?
Kraften i visualisering
En inspirerende historie som tydelig demonstrerer kraften i visualisering handler om et profesjonelt basketballag som gjennomførte et interessant eksperiment. Laget ble delt inn i tre grupper: den første gruppen skulle trene som vanlig, gruppe to skulle ikke trene i det hele tatt på en uke, og den siste gruppen skulle trene utelukkende gjennom mental visualisering. De ble bedt om å se for seg at de kastet ballen i kurven.
Da uken var omme testet de ferdighetene til spillerne. Den gruppen som gjorde det dårligst var ikke overraskende de som ikke hadde trent i det hele tatt. Det som var mer oppsiktsvekkende var at de som gjorde det best, var de som kun hadde trent mentalt. De bommet aldri! De så for seg at ballen gikk i kurven hver eneste gang, og hadde dermed dannet nye nevrologiske koblinger i hjernen.
Nyere forskning avslører at hjernen er mye mer plastisk og formbar enn vi tidligere trodde. Den utvikler seg stadig, også når vi blir eldre, så det er håp for oss godt voksne også!
“What you see is what you get!”
Spill film
Mange opplever det som skremmende å presentere foran et publikum. Jeg coachet en toppleder som hadde sceneskrekk, og første gangen vi møttes spurte jeg ham: Hvordan skremmer du deg selv? Han så litt rart på meg og spurte: Hva mener du? Jeg gjorde ham oppmerksom på sin indre dialog og filmer han spilte. Når jeg trener kunder i muntlig formidling av budskap, bruker vi ofte visualisering som et verktøy for å skape trygghet. I stedet for å lage skrekkscener i eget hode i dagene før og underveis i presentasjonen, som mange pleier å gjøre (inkludert topplederen), oppfordrer jeg dem til å fokusere på det de vil ha i stedet. De ser for seg at tilhørerne nikker, smiler, noterer det de sier, lytter interessert, stiller spørsmål og til og med kommer opp etter presentasjonen og sier at dette var interessant.
Det du bestiller, får du.
Dette er mental trening: Du trener hjernen til å fokusere på å lykkes, du gir den en bestilling. Det som skjer er at hjernen da – med sine 86 milliarder celler – leverer det du bestiller. Du går ikke på restaurant og bestiller noe du ikke vil ha, du velger det du aller helst har lyst på. Samme her!
Prøv det, du vil bli positivt overrasket.
Takk for at du leser Innsikt og riktig god sommer.
Catherine ;o)
Den store, lille forskjellen
Hva var det disse studentne gjorde annerledes? Han hadde samtaler med dem og kom frem til at Harvard-studentene som klarte seg best (den ene femtedelen), var de som fortsatte å pleie sitt sosiale nettverk. De fortsatte å gjøre hyggelig ting med venner, de spiste middag sammen med andre og tok seg tid til å gjøre aktiviteter som ga dem glede nå – ikke en gang langt der fremme.
Achors forskning både på studentene på Harvard og i næringslivet i 48 land viser at når vi er i en positiv sinnstilstand (versus nøytral eller negativ), så presterer vi bedre på nær sagt alle områder: Vårt naturlige engasjement øker, vi er mer produktive, vi finner mer kreative løsninger raskere, vi takler utfordringer lettere og håndterer stress langt bedre.
Achor holdt kurs i positiv psykologi for studenter, leger og næringslivsledere og resultatene taler for seg. Legene kom raskere frem til riktig diagnose. Studentene gjorde det betydelig bedre på matteprøver og selgere hadde over 50% bedre resultater etter kurset enn sine kolleger.
Den enkleste måten å holde et positivt fokus på – og det som har størst effekt – er å ha gode rutiner, etablere gode vaner. På samme måte som vi trener våre muskler, kan vi trene hjernen. Når vi dyrker nye vaner, utvikles nye nevrologiske koblinger i hjernen. Det vi fokuserer på, forsterker vi.
Tips til mentale øvelser
Her er noen enkle tips:
1. Skriv ned tre ting du er takknemlig for
2. Skriv en positiv melding til en i ditt nettverk
3. Pust/mediter ved pulten din i to minutter
4. Selv 10 minutters fysisk aktivitet gjør godt
5. Ta deg to minutter til å skrive ned den mest meningsfulle opplevelsen du har hatt de siste 24 timene
Test ut dette i tre uker (det tar minimum 21 dager å etablere en ny vane): Bygg inn et lite ritual daglig, og selv om du kun velger én av disse fem aktivitetene, vil du merke forskjell.
Visste du at…
Å tenke på noe du er takknemlig for i to minutter endrer blodbildet ditt, og energien i kroppen flyter friere! To minutter – en liten investering som gir stor avkastning.
Lykke til med å skape litt lykke nå.
Catherine ;o)
Tidligere utgaver av Innsikt.
Løfter du blikket og ser ting i et større perspektiv, vil ofte det meningsfulle utfolde seg.
Se for deg at vi er i middelalderen. En landevei slynger seg gjennom landskapet, på et område ved siden av veien er det full aktivitet. En eldre herre kommer gående langs veien. Han stopper opp ved synet av tre steinarbeidere, og observerer dem jobbe.
Han legger merke til at den ene henger med hodet og sleper bena etter seg. Den andre har litt mer energi og går mer oppreist, mens tredjemann traller og synger og virker svært så fornøyd. De er alle satt til å gjøre nøyaktig den samme jobb. Den eldre herren blir nysgjerrig og spør hva de driver med. Førstemann svarer: «Jeg har slitt og slep på stein i hele dag.» Nummer to sier: «Jeg lager en trapp.» Tredjemann sier med stolthet i stemmen: «Jeg bygger en katedral!»
Hva er din katedral?
Historien illustrerer hvordan du selv har kraft til å tillegge arbeidet du gjør mening. Løfter du blikket og ser ting i et større perspektiv, vil ofte det meningsfulle utfolde seg. Hva bidrar du til, på et overordnet nivå, som du er stolt av og som gjør en forskjell? Hva er det som gjør at du står opp om morgenen – utover det å tjene til livets opphold?
Spør deg selv hva som er din katedral. Hvorfor du gjør det du gjør? Hva er ditt bidrag til fellesskapet, som gjør at dere når de målene dere har satt dere? I svarene på disse spørsmålene ligger motivasjon og vilje til innsats, også når det butter. Når vi har et klart bilde av hvorfor, er det så mye lettere å legge inn et ekstra gir.
Ved å bruke konkrete eksempler vil du oppleve at folk nikker fordi de forstår nå hva du mener, og kanskje kjenner de seg igjen. Tenk dramaturgi, og fortell historier. Vi liker å bli fortalt historier til, og en god historie huskes bedre enn tørre fakta. Er den god nok, så blir den også gjenfortalt og jungeltelegrafen er i gang. Som Vinca La Fleur, taleskriveren til Bill Clinton, så treffende sa det under et foredrag her i Norge: «Facts tell, stories sell».
De magiske møtene
Hva har dette med nettverksbygging å gjøre? Alt. Det er disse møtene mellom mennesker og den magien vi klarer å få til i interaksjon med andre, som gjør at vi skaper nye forretningsmuligheter. Det finnes utallige definisjoner på hva et nettverk er. Den jeg liker best, kommer fra Olaf Havdal: «Nettverk er de usynlige stier mellom mennesker og organisasjoner som gjør at vi kan samhandle for å oppnå en større hensikt enn vi makter alene». Noen har negative assosiasjoner til nettverk. Min erfaring er at nettverk er ensbetydende med muligheter.
Nettverk er alt!
Gunnar Sønsteby, som var motstandsmann under annen verdenskrig og leder av Oslogjengen sammen med Max Manus, sa det slik: «Nettverk er alt! Spesielt med min bakgrunn, har jeg all grunn til å si det!». I hans tilfelle betød nettverk forskjellen mellom liv og død. Det er sjelden det er så dramatisk, men i overført betydning kan det bety do or die for en virksomhet. Hvis dine medarbeidere ikke evner å knytte gode kontakter med kunder, potensielle kunder, medarbeidere og andre viktige relasjoner, så vil bunnlinjen din lide.
Slik bygger du nettverk
Så hvordan konkret bygger vi nettverk? Ved å gi. Du får som du sår. Du må være villig til å bringe noe til torgs, til å dele. Vær raus, vis oppmerksomhet, lytt til andre på en måte som gjør at de får lyst til å fortelle mer. Vær åpen og nysgjerrig. Det viktigste tror jeg, er å ha en holdning om at dette er lærerikt og gøy. Den innstillingen vi har til et hvilket som helst prosjekt, avgjør utfallet. Hvis jeg tenker at dette er vanskelig, jeg er ikke god til nettverksbygging, vil jeg heller ikke lykkes med det. Hjernen vår tar ting veldig bokstavelig, og leverer på bestilling. Det er mer nyttig å tenke at hver gang jeg møter et nytt menneske, så lærer jeg noe. Det er spennende, utviklende, morsomt, og det kan bety nye muligheter for begge parter.
Og her er vi inne på kjernepunktet – det må være med et vinn-vinn-perspektiv. Ofte når jeg møter nye mennesker spør jeg om vi kan ta en kaffe en dag, så kan vi se om vi kan ha glede av å bli bedre kjent. Med et vinn-vinn-tankesett i alt du gjør blir samarbeid med andre mennesker mer fruktbare, og salg rett og slett gøy. I min verden er ditt nettverk dine relasjoner, en verdifull skatt og en inspirasjonskilde. Det er en arena hvor vi vil hverandre vel og gjør hverandre gode.
Lykke til med å bygge ditt nettverk!
Catherine ;o)
Du finner tidligere utgaver av Innsikt her.
(Teksten ble første gang publisert i Opinion Leader, 2013. Teksten er bearbeidet og oppdatert).
Det viktigste tipset for å huske det du nettopp har lært, er å formidle det videre til andre.
Du kjenner sikkert igjen dette fra kurs og seminarer du har vært på: Du noterer flittig ned foredragsholderens gode poenger, eller du skriver deg dem bak øret. Der og da er du full av inspirasjon.
Så kommer du tilbake til jobben og hva skjer? Ingenting! Hverdagen innhenter deg, de gode poengene havner i glemmeboken. Det er sørgelig bortkastet tid, både for foredragsholderen og kursdeltakeren.
Hvor mye sitter vi egentlig igjen med etter seminaret, og bruker vi i det hele tatt det vi lærte? Fasit er at vi husker fint lite. Den tyske psykologen Hermann Ebbinghaus søkte å forstå hvorfor vi glemmer ting og hvordan vi kan bekjempe denne leie tendensen. Hans forskning ledet frem til «The forgetting curve», glemselskurven, en visuell representasjon av hvordan det vi får presentert blekner over tid. Uten repetisjon stuper prosentandelen av det du husker, og du kunne like gjerne ha holdt deg hjemme. Etter en uke er 90 prosent glemt.
Ebbinghaus’ glemselskurve viser at etter:
1 time har vi glemt 50 prosent av informasjonen vi ble presentert
1 dag har vi glemt 70 prosent av informasjonen
1 uke har vi glemt hele 90 prosent av den nye informasjonen
Tips for å huske bedre
Hvis du vil få igjen for den tiden og energien du bruker i møter, på kurs eller seminarer, er det én ting du kan gjøre: Videreformidle det du har lært. Det er en svært effektiv teknikk som kalles «Teach to learn». Når vi på en eller annen måte er involvert i en aktivitet, enten ved å diskutere temaet eller dele egne erfaringer, så øker læringen betydelig. Det samme gjelder hvis du har lest en artikkel eller en bok. Den beste måten å prente inn stoffet på og sikre at du får glede av det fremover, er å gjengi det med egne ord.
Når jeg holder kurs er jeg opptatt av varig effekt. Derfor oppfordrer jeg deltakerne til å oppsummere underveis det vi har snakket om. I tillegg ber jeg dem om å notere ned stikkord og reflektere over hvordan de helt konkret vil bruke lærdommen i ettertid. Jeg sender dem også alltid dokumentasjon i ettertid, slik at de kan repetere og friske opp stoffet. På den måten bekjemper vi glemselskurven.
Return on investment
Hvis du virkelig vil få full uttelling for tiden og energien du investerer i å gå på kurs, så gjør det til en vane å repetere stoffet og formidle videre det du lærer. Da sørger du for at det sitter!
Lykke til!
Catherine ;o)
Vi ønsker at det vi formidler skal være minneverdig. En historie holder seg i tilhørernes bevissthet lenge etter at alt annet er glemt. Uansett om du bygger selskapets eller din egen merkevare gjør historier større inntrykk enn tall og fakta. Det kan du utnytte ved å bevisst bruke historier når du kommuniserer.
Har du noen gang tenkt på kraften i historier og metaforer? Historier og metaforer er «snarveier» i kommunikasjonen, og bygger bro til en raskere og dypere forståelse. Ordet «metafor» kommer fra gresk – metafora – og betyr ord eller uttrykk som brukes i overført eller billedlig betydning.
En god historie treffer hjertet
Når vi klarer å skape bilder eller filmer i lytternes hoder, treffer vi senteret i hjernen (det limbiske systemet) som styrer følelser, motivasjon og langtidsminnet. Det er der hvor beslutninger tas, og atferd dannes. Skal du få folk med deg er du avhengig av å treffe hjertet, i tillegg til hodet.
En god historie danner fellesskap
Vi liker å bli underholdt med en god historie, vi blir revet med og husker budskapet lettere. Vi ønsker at det vi formidler skal være minneverdig. En historie holder seg i tilhørernes bevissthet lenge etter at alt annet er glemt. Er historien eller sammenligningen riktig god, blir den formidlet videre, og sprer seg som ild i tørt gress (en metafor som umiddelbart skaper et bilde i hodene våre).
Å fortelle og lytte til historier er et ritual som etablerer fellesskap. Vi har formidlet informasjon videre til nye generasjoner på denne måten siden tidenes morgen, da vi satt rundt leirbålet. Tenk bare på din egen reaksjon når noen begynner å fortelle en god historie. Du blir fokusert, forventningsfull og oppmerksom. En annen fordel med historier, er at de møter mindre motstand enn en påstand. Kledd i en historie, slipper budskapet lettere inn og påvirker oss ofte helt ubevisst.
Øv på å bruke historier for å bygge merkevaren din
Abraham Lincoln (1809–1865) praktiserte som advokat før han ble amerikansk president. Han var legendarisk for sine åpnings- og sluttprosedyrer. I rettssalen hadde han juryen i sin hule hånd, og det var ingen tilfeldighet. Han trente historiefortelling på den lokale kneipen sammen med vennene sine hver uke. Han vant ofte rettssakene sine mye takket være at han tilegnet seg kunsten å spille på følelser, fengslet sitt publikum, og fikk folk med seg.
Historier og metaforer har det til felles at de treffer hjertet, de inspirerer og motiverer. Bruk dem bevisst i din kommunikasjon, og tren på formidling. Du vil oppleve å bli lyttet til på en helt annen måte enn før.
Vil du vite mer? Jeg kan varmt anbefale Nancy Duartes video: How to tell a story (3 minutter).
Lykke til!
Catherine ;o)
Foto: Cromfreak, Pixabay