Innsiktsmail
Prioritering er vanskelig for mange. Er du blant dem som kvier seg for å si nei, både på jobb og privat? Synes du at det er vanskelig å sette grenser, uten å ha dårlig samvittighet? Ender du opp med å stå på til alle døgnets tider og forsake deg selv fordi du prioriterer alle andre? Du er ikke alene. Her er noen tips som kan hjelpe deg til å frigjøre tid, og få en mer balansert hverdag.
Små grep kan gjøre en stor forskjell
En kunde av meg som jobber innen omsorgsbransjen fikk seg en skikkelig aha-opplevelse da hun skjønte at hun kunne sette premissene for når hun snakket med pårørende. Før spurte hun alltid når det passet for dem å møtes, og da ble det mye kvelds- og helgejobbing. Hun var sliten, 100% sykemeldt og tenkte: “Dette må jeg ta til meg. Bli mer tøff, si nei og slutte å være flink pike”. Hun gjorde en liten endring som fikk stor betydning for hennes livskvalitet, uten at det gikk utover kvaliteten av det hun leverte. Hun begynte å spørre når det passet innenfor hennes arbeidstid (kl. 10, 12 eller 14?). I sin mail til meg skrev hun videre: “Nå begynner jeg å skynde meg sakte tilbake til jobb, og jeg merker at jeg jobber med å sette grenser og si nei”.
Harvard Business Review har i sin siste utgave en rekke artikler om hvordan få til en bedre balanse mellom jobb og privat, noe som er særlig krevende i disse hjemmekontor tider, hvor grensene viskes ut og er diffuse.
Her fant jeg mye ny inspirasjon til mitt “Gi faen kurs for flinke piker” eller “Rehabiliteringskurs for det sykt perfekte” som datteren til en kunde av meg kaller det.
- Identifiser det du vil si nei til. Reflekter over og anerkjenn det som er viktig for deg. Velg bevisst hvor du vil bruke tiden din.
- Vis takknemlighet. Folk spør fordi de stoler på deg. Takk dem for at de tenkte på deg, og husk at det betyr ikke at du er på vei til å si ja.
- Du avviser kun forespørselen – ikke personen som spør, gjør det klart. Du sier nei med stil når du kommuniserer høflig og vennlig. Det bringer oss til neste punkt.
- Forklar hvorfor og vær ærlig. Det er viktig at du finner dine egne ord som passer til situasjonen, men her er noen eksempler. “Så hyggelig at du spør, jeg skulle gjerne ha hjulpet deg. Akkurat nå er jeg midt oppi noe som krever all min tid”. “Begeret er fullt for øyeblikket, jeg beklager”.
- Vær like bestemt som de er pågående. Noen gir ikke opp så lett, og prøver å presse deg. Gi deg selv tillatelse til å være like bestemt som dem. Det vil de respektere deg for. “Jeg ser at du ikke gir deg så lett, og det samme gjelder for meg”. “Jeg jobber med å bli tydeligere på å sette grenser når det blir for mye ellers brenner jeg meg ut, og det er ingen av oss tjent med.”
- Tren til det faller mer naturlig. Velg noen enkle, lav-risiko situasjoner som du kan trene på (si nei takk til en dessert, når en selger ringer, når en venn spør om dere skal møtes og du ikke har overskudd).
- Juster forventninger i forkant. Du har kanskje noen gjengangere som ofte krever din oppmerksomhet. Det er lurt å si fra på forhånd, da gjør du det lettere for dem å akseptere et nei. “Nå går jeg inn i en travel periode…”.
- Vær forberedt på å gå glipp av noe. Bekjemp FOMO (Fear Of Missing Out). Trøsten er at når du sier nei til noe, sier du samtidig JA til noe annet som er enda viktigere og mer verdifullt for deg.
- Styrk ditt mot. I starten vil du kanskje føle at du skuffer andre, at du ikke lever opp til deres forventninger, slik du alltid har gjort fordi du alltid tidligere har sagt ja. Husk da at du fortsatt vil være en god venn, du vil fortsatt gjøre en god jobb, og du vil fortsatt bli satt pris på. Du kan også hente styrke ved å tenke på at du inspirerer andre som har hatt det på samme måte som deg, til å prioritere sin tid og få en bedre balanse i livet.
Håper at disse tipsene vil være nyttige også for deg.
Gratis webinar!
Mandagene 18. og 25. januar kl. 20 skal jeg ha gratis webinar: Kunsten å gi f*** for flinke piker. Hvis du eller noen du kjenner kan ha glede av litt påfyll og noen gode verktøy, så send meg gjerne en mail slik at du får invitasjon: catherine@ticato.no
Du kan også videresende denne e-posten. Webinaret gir tips til hvordan du kan gå inn i det nye året med litt lavere skuldre, og en bedre balanse i hverdagen.
Du finner tidligere utgaver av Innsikt her.
Takk for at du tok deg tid til å lese, det setter jeg stor pris på. Benytter anledningen til å ønske deg alt godt for 2021.
Catherine ;o)
Kreativitet og nytenkning er ekstra viktig i den situasjonen vi alle er i, med en ny bølge av koronasmitte og mye usikkerhet knyttet til fremtiden. Vi kan la oss inspirere av Walt Disneys egen kreativitetsstrategi. Den besto av tre ulike faser, og han og hans team forflyttet seg faktisk fysisk mellom tre rom, for å markere tydelig overgangen fra det ene perspektivet til de andre.
I det første rommet satt de i fluktstoler, med skissene til nye tegneserier og filmer tapet opp på veggene. Da så de opp i 45 grader, en ideell stilling for å fantasere og visualisere. Dette kalte han Drømmerommet og her kunne de boble idéer hemningsløst, uten kritikk eller negative motforestillinger.
Det neste rommet var Realistrommet, og her inntok de en annen fysiologi. Rommet var innredet med høye bord og de sto med haken i hånden og betraktet skissene fra et ferskt ståstedet.
Det siste rommet het Kritikerrommet, og det var innredet slik de fleste møterom er, med bord og stoler. Her satt de og det var om å gjøre å fokusere på hva som kunne være galt med idéene, på begrensninger og utfordringer. Disney og hans team kunne gå flere runder mellom rommene til de var tilfreds med resultatet. Da jeg leste om denne metoden for mange år siden, laget jeg en illustrasjon som gjør det lettere å huske.
Stig og Stein er et selskap som har spesialisert seg på kreative prosesser og deres metode går som hånd i hanske med Disneys modell. Jeg kaller den “Sirupsnipp”, da den minner om nettopp det. Stig Haug har et nydelig sitat: “De beste idéene er de som ikke kan spores tilbake til en person.” Jeg har opplevd mange ganger den inspirerende synergien som oppstår når vi lytter til hverandre og bygger på hverandres ideer.
Hvordan kan dette brukes? Jo, for eksempel hvis du skal ta en viktig beslutning og er i tvil, eller hvis dere er flere i et prosjekt og det er uenighet om fremgangsmåten.
Hver av rollene er viktige, men hvis kritikeren kommer inn for tidlig, så kan han drepe en god idé før den rekker å bli bearbeidet. Hva tenker drømmeren? Her gjelder det å lytte uten å dømme på dette stadiet. Hva ville realisten sagt til drømmeren? Hvilke argumenter har kritikeren, og hvordan svarer drømmeren? Bruk gjerne ark som du står på, som representerer de tre rommene til Disney, da er det lettere å skille mellom fasene.
Etter å ha sett saken fra ulike ståsteder – bokstavelig talt – blir ofte situasjonen klarere, og det blir lettere å velge og velge bort.
Håper at dette kan være et nyttig verktøy for deg!
Du finner tidligere utgaver av innsikt her.
Takk for at du tok deg tid til å lese, det setter jeg stor pris på.
Catherine ;o)
Har du noen gang kjent på frykten for å ikke være bra nok, ikke så god som andre tror at du er? Denne frykten er ofte forbundet med at du føler at du har fått noe du ikke har gjort deg fortjent til, og at du kommer til å bli avslørt før eller senere.
Dette kalles bedragersyndromet, og rammer ofte høyt presterende mennesker som stiller store krav til seg selv, og er gjerne forbundet med skam.
Vi kan trøste oss med at vi er i godt selskap, Albert Einstein sa det slik:
The exaggerated esteem in which my lifework is held makes me very ill at ease. I feel compelled to think of myself as an involuntary swindler.
Frykt er noe vi sjelden snakker om fordi det er flaut og tabubelagt, men alle er vi redde for noe. Det kan være noe vi synes er utfordrende som vi ikke vil innrømme, frykt for å dumme oss ut, si eller gjøre noe feil, eller ikke kunne svare når vi blir spurt om noe. Få innrømmer at de er redde…
Frykten for ikke å være bra nok fører til over-tenking, gjør oss altfor opptatt av hva vi tror andre mener om oss (i slike tilfeller tar vi ofte feil) og gjør at vi bruker mye tid på å bekymre oss – ofte helt unødvendig. Det stjeler krefter og tilstedeværelse, og tærer på vår selvfølelse og selvtillit.
Jeg er opptatt av å sette frykt på agendaen, fordi når vi våger å bringe temaet frem i lyset, så føler vi oss ikke så alene og det blir lettere å bære. Setter vi lys på trollet, så sprekker det gjerne.
Hvordan kan vi bekjempe bedragersyndromet? Hvordan kan vi unngå at det holder oss igjen og hindrer oss i å få til det vi innerst inne ønsker?
Det hjelper å:
- Snakke om det
- Stille spørsmål ved våre antagelser og utfordre dem – hva hvis det ikke var sånn som jeg tror?
- Erstatte destruktiv selvsnakk som mange har med en indre stemme som løfter deg og heier på deg!
- Liste opp det vi har oppnådd, og være stolte av det – ofte glemmer vi å klappe oss selv på skulderen for det vi faktisk har fått til
- Trene på å ta imot ros og komplimenter – øve oss på å ta dem til oss og sette pris på dem, si takk fremfor å avfeie dem!
- Våge å ta sjanser – jevnlig bevege oss utenfor komfortsonen i passe doser, for det er da vi vokser og utvikler oss.
- Trene på å ikke ta oss selv så høytidelig – gi litt mer f…, gi slipp! Det er jo ikke så farlig…
Frykt begrenser oss, mens troen på at vi kan få til noe frigjør energi og setter oss i en tilstand hvor vi har lettere for å lykkes.
Her har vi mye å lære av idrettsutøvere, de jobber bevisst med det mentale – i tillegg til det fysiske – og de har jevnlig fokus på det over tid. Det er en grunn til at det heter mentalTRENING, det holder ikke å gå på treningsstudio én gang og tro: “Nå er jeg ferdig trent”… Trening er ferskvare og erfaringsmessig er jevnlig fokus over tid det som har størst effekt.
Du finner tidligere utgaver av innsikt her.
Takk for at du tok deg tid til å lese, det setter jeg stor pris på.
Catherine ;o)
En svart svane er en metafor for en uventet hendelse som får store konsekvenser. Jeg ble inspirert til å skrive denne utgaven av innsikt etter at jeg leste Holbergfondenes utmerkede grafer hvor de blant annet refererer til Coronaviruset som en ny svart svane som har truffet oss med full tyngde. I tillegg til helserisikoen, så påvirker denne svanen verdenssamfunnet og all økonomisk aktivitet knalltøft.
Vi er brått og brutalt blitt kastet inn i en ekstraordinær situasjon som viser hvor ufattelig sårbare vi er og hvor avhengige vi er av hverandre. Det er ofte i slike situasjoner at vi mennesker evner å hente frem uanede ressurser for å takle de prøvelsene vi møter. En side av svart svane-teorien, også kalt cygne noir på fransk, innebærer å gjøre noe som er ansett for å være umulig (Wikipedia). Regjeringer og andre offentlige instanser over hele Europa har på kort tid satt igang tiltak som for få dager siden ville vært utenkelige.
Hva kan hver og en av oss gjøre, i tillegg til å følge helserådene fra myndighetene? Vi kan velge å flytte fokus fra alt vi bekymrer oss for, og over på det vi selv kan påvirke. Når ting går skikkelig skeis, er favoritt-spørsmålet mitt alltid:
Dette provoserende spørsmålet utfordrer oss til å se fremover, og til å finne hva godt som kan komme ut av enhver situasjon. “Aldri så galt at det ikke er godt for noe”, er jo et godt gammelt ordtak.
Hva er bra med dette problemet? Vi utfordres til å finne nye måter å jobbe, kommunisere og samarbeide på – virtuelt. Situasjonen har hatt en positiv effekt på miljøet, med tanke på lavere forurensning. Familier får tilbringe mer tid sammen, selv om det kan være krevende å ha hjemmekontor samtidig som du skal aktivisere poden. Vi viser at vi bryr oss om hverandre, og vi ser mange eksempler på folk som tilbyr seg å hjelpe til i nærmiljøet.
Jeg håper og tror at vi vil komme styrket ut av denne svarte svanen også, som vi har gjort så mange ganger før i historien. Jeg vil avslutte med denne herlige lille illustrasjonen til inspirasjon, når det blåser som verst…
Kilde og inspirasjon:
Holberggrafene. Hvis du ikke allerede står på mailinglisten, kan jeg varmt anbefale det. Jeg har alltid vært fasinert av Holbergfondenes evne til å formidle finansiell informasjon på en tydelig og engasjerende måte.
Klikk her.
Du finner tidligere utgaver av innsikt her.
Ta godt vare på deg selv og de rundt deg.
Catherine ;o)
Gode ledere beskriver gjerne situasjonen og hva som er utfordringen eller planen. Så spør de:
1. What do you need? Hva trenger du? Det sender signaler om at du bryr deg om dine ansatte, både personlig og profesjonelt. Avdekk hva som skal til for å lykkes. Er det noe som kan hindre prosjektet, er det nyttig å avdekke det tidlig. Det er ikke alltid folk sier fra når de trenger hjelp.
2. Tell me more Et annet kraftfullt budskap er: Fortell meg mer. Det viser at du er oppriktig interessert i deres innsikt, tanker og idéer. Du tar deg tid til virkelig å lytte, fremfor å komme med dine synspunkter. Leaders speak last er et av budskapene til forfatter og foredragsholder Simon Sinek, berømt for sin TED-talk: How great leaders inspire action.
3. Remember our values Verdiene våre gjenspeiler hva som er viktig for oss. Å minne seg selv på verdiene gjør det lettere å foreta gode valg. Verdiene fungerer som kompass for hva vi skal velge og ikke minst hva vi skal velge bort.
4. I trust you Tillit er grunnleggende og limet i enhver relasjon. Gode ledere viser at de stoler på deg og din dømmekraft, og støtter deg også når ikke alt går helt etter planen. Det bringer oss over på neste budskap.
5. You can count on me Du er der for dem, du støtter dem – i tykt og tynt. Går det skeis, gjelder det å trekke lærdom av det for å unngå at det samme skjer igjen. Du kan bidra til å redusere frykten for å gjøre feil, og skape en læringskultur hvor folk tør å gjøre ting på nye måter.
6. Let’s celebrate Ofte er det slik at godt arbeid blir oversett eller kun resulterer i mer arbeid. Det å ta seg tid til å feire både små og store seire, gir energi og motivasjon til å gå løs på nye oppgaver.
Henvisning til kilde.
Min erfaring er at små ting kan gjøre en stor forskjell og særlig når de blir gjentatt over tid. Håper at disse enkle små tipsene kan bidra til litt refleksjon over egen kommunikasjon, og gi inspirasjon i hverdagen.
Har du ikke sett Simon Sineks TED-talk, vil jeg varmt anbefale den. Her er linken: Simon Sinek | How great leaders inspire action
Du finner flere tips her.
Takk for at du tok deg tid til å lese, og lykke til!
Catherine ;o)
Forfatteren Carol Dweck skriver i sin bok “Mindset” om to ulike tankesett som gjør en stor forskjell med tanke på hvilke resultater vi oppnår. Hun utførte studier med elever og oppdaget at måten de fikk tilbakemeldinger på, hadde stor effekt på hvordan de lærte og utviklet seg. De som fikk høre at de var smarte eller hadde et talent, vegret seg for å ta nye utfordringer av frykt for å miste sitt stempel som smarte. De som derimot fikk høre at de hadde jobbet hardt og ble rost for sin innsats, tok på seg stadig mer utfordrende oppgaver. De forsto at det var veien til å lære mer og utvikle seg videre.
Et fiksert tankesett skaper ofte frykt og holder oss fastlåst, mens et vekstorientert tankesett gjør oss mer nysgjerrige, ivrige etter å gå ut av komfortsonen og lære nye ting.
Tidligere i høst holdt jeg foredrag for tre skoler i regi av stiftelsen MOT, med tittelen «Skolen som samfunnsbygger». Et av temaene var nettopp dette med tenkesett, og hvordan stimulere til bedre læring. Her er en oppsummering på hvordan vi typisk reagerer i ulike situasjoner avhengig av fokus:
Boken til Carol Dweck har inspirert mange, blant andre konen til toppsjef Satya Nadella i Microsoft. Den hjalp henne med å takle sønnens multihandikap og datterens lærevansker. Hun tenkte at mannen nok kunne få noen gode idéer til sitt lederskap. Satya Nadella som hadde jobbet i Microsoft siden 1992, ble bedt om å overta roret i 2014. På begynnelsen av 2000-tallet var Microsoft preget av interne stridigheter og intern konkurranse, som sto i veien for godt samarbeid og utvikling. Han var opptatt av å endre kulturen i bedriften, og han klarte det ved å innføre et vekstorientert tankesett. Det har tatt tid og krevd fokus, men han har hele tiden hatt stor tro på det, og klarte å inspirere selv de mest skeptiske. Det er imponerende i et selskap med 125.000 ansatte.
Suksessen forklarer han slik: It’s all due to a culture change. We’ve gone from a fixed to a growth mindset.
Jeg anbefaler en video som oppsummerer på glimrende vis denne avgjørende forskjellen. Her er linken:
Carol Dweck – A Study on Praise and Mindsets
Takk for at du tok deg tid til å lese Innsikt, ønsker deg en god høst og vinter.
Catherine ;o)
Adam Grant er forfatter av boken “Give and take”, og et av hans budskap er: “Giving is both powerful and dangerous”. Hva mener han med det?
Han nevner tre typer mennesker: «Takers» (de som tar mer enn de gir), «Matchers» (de som gir for å få tilbake) og «Givers» (de som gir til andre uten å forvente noe tilbake).
Han bruker en stige som metafor for hvordan de ulike typene lykkes.
Det er interessant å merke seg at giverne er de som havner øverst på suksess-stigen, altså de som lykkes aller best – MEN – det er også giverne som havner nederst. Så hva er forskjellen som gjør en så stor forskjell? De som lykkes aller dårligst hjelper alle andre og betaler en produktivitetspris for det, de ofrer seg selv på veien.
De ekstreme giverne har altså lett for å ta på se for mye, får ikke gjort unna egne oppgaver og da kan det fort tippe over…
Giverne som lykkes er dyktige til å sette seg mål, de har evnen til å prioritere og er gode på tidsmestring. De gir til andre, men også til seg selv.
Tips:
• Tren på å sette grenser, og vær tydelig – du får respekt.
• Gjør deg selv utilgjengelig i perioder, slik at du kan gjøre ferdig oppgaven du holder på med – ofte antar vi at ting haster mer enn de gjør.
• Blokk ut egentid i kalenderen og la det være litt “slack”
• Be andre om hjelp – de fleste vegrer seg for det og venter altfor lenge. Realiteten er at de fleste setter pris på å bli spurt om råd.
En som var dyktig til å sette grenser med stil, var Anders Fogh Rasmussen, tidligere Statsminister og NATO-sjef. Han ble intervjuet av Aftenposten og spurt om det ble tid til noe liv utenom jobben.
«Ja, det har jeg alltid lagt mye vekt på. Men det er en beslutning man må treffe. Hvis man ikke er disiplinert på det punktet, så ender arbeidet opp med å være hele ens liv».
Selv har han alltid vært kompromissløs på dette området. Ferie og fridager er reservert for familien.
«Det skal være en veldig alvorlig sak for at jeg blir forstyrret da. For hvis man først går på kompromisser og tillater arbeid i ferien, så blir det ingen ferie. Og da blir det ikke noe liv ved siden av jobben.»
Hvis han klarer det, så er det kanskje noen av oss andre som kan la oss inspirere av hans tydelige grensesetting.
Ønsker deg lykke til med å gi – også til deg selv!
Takk for at du tok deg tid, jeg setter pris på å ha deg som leser.
Catherine ;o)
Du finner tidligere utgaver av Innsikt her
Det er ikke alle oppgaver vi synes er like gøy og inspirerende, og det er gjerne dem vi har en tendens til å utsette, ikke sant? Noen som kjenner seg igjen? Jeg gjør i hvert fall det!
Så hvordan seire over trangen til å utsette? Det er ofte det som skaper stress og dårlig samvittighet, når vi utsetter det uungåelige…
La meg dele min hemmelige lille strategi med dere. Jeg har laget et lite ritual som funker for meg, og forhåpentligvis kan det inspirere deg til å lage en egen strategi for å få unna mindre morsomme oppgaver. En av oppgavene jeg har hatt en tendens til å utsette (og jeg plasserer det bevisst i fortid for det var før), er kontorarbeid og særlig det å skrive tilbud og fakturere. Jeg synes at det er mye morsommere å holde foredrag og kurs, enn å gjøre kontorarbeid.
Jeg er veldig betatt av den greske seiersgudinnen Nike. Hun er å finne i Musée du Louvre i Paris, og det er en fantastisk styrke i den skulpturen. Sist jeg var i Louvre bestemte jeg mer for å kjøpe en liten statue av henne. Som en kuriositet kan jeg nevne at logoen til Nike er inspirert av henne. En ung amerikansk designerstudent Caroline Davidson laget logoen i 1971, og fikk – hold dere fast – 35 dollar for jobben! Ledelsen i selskapet må ha fått dårlig samvittighet i ettertid, for i 1985 fikk hun en bunke aksjer i selskapet.
Her er oppskriften på ritualet jeg har laget meg for å motivere meg til å gjøre ting jeg synes er litt tyngre:
1. Jeg setter statuen på pulten min, ser på den og tar inn kraften hennes
2. Tenker på hvor deilig det blir å stryke oppgaven av to-do listen
3. Sier til meg selv: OK, Just do it!
4. Tenker på belønningen: Lage meg en god kopp te, og ta en liten velfortjent pause.
Nå får jeg unna kontorarbeid lekende lett, og håper at det kan inspirere deg til å lage din egen motivasjonsstrategi. Lykke til!
Jeg kan varmt anbefale en underholdende og tankevekkende TED-video av Tim Urban: Inside the mind of a master procrastinator
Tusen takk, jeg setter stor pris på å ha deg som leser.
Catherine ;o)