Kommunikasjon
En av de beste bøkene jeg har lest om kommunikasjon
Selvfølelse og selvtillit er to forskjellige ting. Dyktige idrettsutøvere jobber bevisst med å styrke begge deler. Hva med deg?
Selvfølelse handler om hvem vi er, hva vi står for og verdien vi ser i oss selv. Selvfølelse kan kalles sjelens kondisjon.
Selvtillit er hvilken tro vi har på oss selv i forhold til det vi gjør, og får til. Det går an å ha høy selvtillit på visse områder og lav på andre.
Selvfølelsen kan også være lav eller høy, men den er universell i den forstand at den gjelder uansett hvilken situasjon du er i. Selvtilliten er mer situasjonsavhengig og betinget av hvorvidt du får til noe eller ikke. Vi kan trene selvtilliten ved å lære nye ting, og bygge fagkompetanse. Jeg brenner for å hjelpe andre til å få til mer enn det de tror de kan, bygge opp både selvfølelse og selvtillit.
Hva kan vi gjøre for å styrke selvfølelsen? Mange står i veien for seg selv, har begrensende overbevisninger, snakker seg selv ned og “bestiller” nederlag, ofte helt ubevisst! Vi skal se på noen enkle grep som kan gjøre en stor forskjell i hverdagen din. Her er noen tips, test dem ut allerede i dag.
1. Plasser i fortid det du vil bort fra
Hjernen tar ting bokstavelig, den leverer på «bestilling». Hver gang vi sier at vi er dårlige på noe/sier noe negativt om oss selv, blir det en større og større del av vår identitet. Det vi fokuserer på, forsterker vi.
Reis deg opp og ta et steg tilbake (gjør det fysisk), og si:
Før var jeg …
Ta et steg frem, og si:
Nå jobber jeg med …
Hjernen kjøper ikke at du er der med én gang, men den kjøper at du er i prosess. Gi hjernen et så tydelig bilde som mulig av det du vil ha, så finner den kreative løsninger for å få det til.
2. Vær OBS på ordene du bruker – shit in, shit out
Språket vårt preger oss (og våre omgivelser) mye mer enn vi tror. Noen ord er energitappende, mens andre er kraftfulle – de gir energi og glede.
Sier jeg: «Dette blir vanskelig, jeg får det ikke til», er det som å bestille et nederlag, og hjernen leverer som nevnt på bestilling. Forskning viser at når vi bruker negativt ladede ord, produserer hjernen umiddelbart kjemikaler som gjør at vi føler oss motløse. Sier vi derimot positivt ladede ting til oss selv, frigjøres gode kjemikalier som gjør at vi føler oss bedre og takler ting på en helt annen måte. «Dette går bra, jeg har tillit til at jeg kan løse dette», åpner opp en mulighetsdør.
3. Rett deg opp i ryggen!
Vår kroppsholdning påvirker hva andre tenker om oss, men enda viktigere hvordan vi føler oss og tenker om oss selv.
To minutter med armene ut til siden i 90 grader, også kalt “power pose”, gjør at vi føler oss tryggere. Igjen, hjernen produserer hormoner – i dette tilfellet testosteron. Dyrene gjør det samme, de «blåser» seg opp. De gjør det både for å sette seg i respekt, men også for å “tøffe” seg opp selv.
Jeg vil varmt anbefale Amy Cuddys TED-talk om kroppsholdning, et av de beste foredragene jeg har hørt. Her er linken:
Your body language shapes who you are.
Ønsker deg en god fredag og langhelg.
Catherine ;o)
Ord trigger tanker og følelser, og jeg blir like fascinert hver gang jeg opplever at små nyanser gjør en STOR forskjell.
Når jeg jobber med mennesker for å hjelpe dem med å få til mer enn de tror de kan, så er noe av det første jeg legger merke til og tar tak i er språket. Hvilke ord velger vi, og hvilken effekt har de? Vi har ofte begrensende overbevisninger som hemmer oss i å få til det vi vil, og det har sitt utspring i hva vi forteller oss selv og andre.
Et spennende skoleeksperiment
En skole i Chacago som slet med svært dårlige resultater, gjorde ett enkelt lite grep. I stedet for å stryke de dårligste elevene, ga de tilbakemeldingen: «Du har ikke forstått det ennå». Det lille ordet «ennå» trigget en helt annen respons hos elevene, og åpnet en mulighetsdør. Ordet signaliserte at «Jeg har tro på deg», og det gjorde hele forskjellen. På kort tid skjøt resultatene på skolen i været!
Hva skjer når du sier: «Dette er vanskelig, dette får jeg ikke til»? Da går rullgardinen ned. Hjernen tar ting veldig bokstavelig, og leverer på bestilling.
Da blir det vanskelig, det kalles selvoppfyllende profeti. Hver gang du sier: «Jeg er ikke god til å huske navn», så blir det en større og større del av din identitet, og det blir sannere for hver gang. Det vi fokuserer på forsterker vi.
Her er et par tips som du kan ta i bruk med én gang!
1. Når det butter imot, gjør som skolen i Chicago og si: «Jeg har ikke fått det til ennå».
2. Plassér i fortid det du vil bort fra. Si «Før var jeg dårlig til å huske navn, men nå jobber jeg med å bli skikkelig god på det!».
I begge tilfeller løser du opp i et fastlåst mønster, og åpner nye muligheter. Hjernen er svært kreativ når den blir satt fri og får riktig drivstoff. Da begynner den automatisk å lete etter løsninger.
Vær kresen med hva du fyller hjernen din med, det preger hva du får tilbake. Det starter med å bli bevisst unyttige mønstre, og erstatte dem med nye. Vi lager da nye nevrologiske koblinger i hjernen, som med trening over tid faller mer naturlig. Det er som et skispor. Første gangen du tråkker løype i nysnøen, er det tungt. Men går du frem og tilbake flere ganger, blir det gradvis lettere. Til slutt sklir det nesten av seg selv, helt til neste snøfall.
Det er ikke nok å trene kroppen, hjernen trenger også sitt for å bli sterk. Det holder ikke å gå på mentalt treningsstudio én gang – og ferdig.
Du finner flere tips her, og jeg deler også en link til en spennende video:
A study on praise and mindset, Carol Dweck. Den er svært tankevekkende i forhold til motivasjon og hvordan man roser barn!
Tusen takk for at du tok deg tid til å lese dette, håper at du vil ha glede av det.
Ønsker deg lykke til med å gå opp nye løyper.
Catherine ;o)
Se også Simon Sineks glimrende TED-talk: How great leaders inspire action
En av de aller beste videoene jeg har sett!
Vil du ha mer energi og handlingskraft? Gjør noe med ordene du bruker. Små nyanser i språket vårt, har en stor effekt på vårt humør, vårt tankesett, på våre relasjoner og på hva vi oppnår av resultater.
Noen har for vane å bruke et negativt ladet språk som “jeg burde”, “jeg må” eller “dette er vanskelig”. Forskning viser at det trigger umiddelbart stresshormoner i hjernen, som hemmer oss i det vi holder på med.
Når vi bruker et reaktivt eller defensivt språk, føler vi oss verre og ser ikke så lett muligheter. Vi føler oss maktesløse, og glir lett inn i offerrollen. Det begrenser vår evne til å tenke klart, og det blir ofte selvforsterkende fordi vi leter etter bekreftelser på vårt syn.
Forskning viser at når vi endrer ordene vi bruker til mer proaktive som “jeg velger”, “jeg vil”, “det er nytt og annerledes for meg men jeg kaster meg uti det”, så endrer vi samtidig kjemien i hjernen. Bruker du et proaktivt språk, føles det annerledes – selv om det bare er små nyanser i det du sier. Det gjør en forskjell å si: “Nå BURDE jeg skifte dekk” (føles som et ork, og trigger dårlig samvittighet) og “Jeg VELGER å skifte dekk, for da er jeg klar når snøen kommer”. Det gir mer energi og motivasjon til å gå i gang.
En jeg hadde på et kurs en gang sa, selv de hyggelige tingene oppleves som en byrde når jeg bruker “må” eller “burde”. Med et proaktivt språk, føler vi oss bedre og tar bedre valg. Vi får umiddelbart mer energi og handlingskraft. Vi ser nå muligheter der vi før bare så begrensninger. Når vi tenker etter, så er det egentlig veldig få ting vi MÅ.
Vi går snart inn i desember måned og førjulstid, som mange forbinder med stress og mas. Mitt TIPS til deg i dag er: Erstatt ” må” eller “burde” med “kan”, “vil” eller “velger å” + legg på en fordel og legg merke til forskjellen.
Velg å ha en riktig fin førjulstid!
Catherine ;o)