Tidsmestring
“Den er så svinnende kort den stund vi mennesker er sammen.” – Hans Børli
Når du dveler, tar du deg tid til å smake på øyeblikket, riktig nyte det, trekke det ut og gi det mer plass.
Opplevelsen av tid er subjektiv. Er det bare fem minutter til bussen går og du er sent ute, fyker fem minutter fryktelig fort. Hvis du derimot venter på bussen i regnværet, snegler tiden seg av gårde.
Hvor ofte har du vel ikke hørt folk si: «Jeg har ikke tid»? Tid er den eneste ressursen vi alle har fått like mye av, men noen synes å mestre tiden sin bedre enn andre. Hemmeligheten ligger i hvordan vi forholder oss til tiden vi har tilgjengelig. Bytter du ut «Jeg har ikke tid» med «Jeg tar meg ikke tid til dette», er forskjellen åpenbar. Det siste signaliserer et bevisst valg, en gjennomtenkt prioritering.
Legg inn tidslommer
For mange år siden bestemte jeg meg for at jeg ville minimere stress i hverdagen min. En av løsningene var å legge inn tidslommer i kalenderen og gi meg selv litt slakk før møter. Jeg planlegger alltid å være fem til 10 minutter for tidlig ute til et møte. Det gir meg rom til å «lande», trekke pusten og reflektere enda en gang over målet med møtet jeg er på vei til. Det er så mye behageligere enn å hele tiden halse etter klokken og prøve å presse mest mulig ut av dagen. I stedet for «Jeg skal bare …», leser jeg e-posten eller artikkelen når jeg har kommet frem. Opplevelsen blir helt annerledes, det blir mer ro, mindre mas og kav.
Et hav av tid
Har du tidligere vært tidsoptimist? Her er et tips: Vær bevisst på hvilke ord du bruker. Ordene skaper din virkelighet. Det er forskjell på å si «Jeg har dårlig tid, det er bare fem minutter til møtet starter» (hjertet banker fortere og du kjenner stresset komme krypende) og «Det er fem minutter til møtet starter, et hav av tid» (pusten blir roligere).
Starten på dette innlegget skrev jeg på en notatblokk på venteværelset til min kjære akupunktør Trude. Jeg var der 15 minutter før timen startet, et hav av tid …
Tenk over hvilke ord du bruker
Jeg liker å D V E L E. Dvele er et nydelig ord, «savour» på engelsk. Når du dveler, tar du deg tid til å smake på øyeblikket, riktig nyte det, trekke det ut og gi det mer plass. Da er det også lettere å praktisere takknemlighet, en vane som gjør oss godt helt ned på cellenivå. Observerer du blodceller i mikroskop, kan du tydelig se forskjell før og etter to minutter med takknemlighet – blodet flyter friere.
Meditasjon og yoga er to øvelser som også hjelper oss til å finne roen og dvele i øyeblikket, være her og nå, fryse tiden en smule og komme i kontakt med det som virkelig betyr noe for oss.
Jeg ønsker deg et riktig godt 2022 med mange gode dvele-opplevelser!
Catherine ;o)
Prioritering er vanskelig for mange. Er du blant dem som kvier seg for å si nei, både på jobb og privat? Synes du at det er vanskelig å sette grenser, uten å ha dårlig samvittighet? Ender du opp med å stå på til alle døgnets tider og forsake deg selv fordi du prioriterer alle andre? Du er ikke alene. Her er noen tips som kan hjelpe deg til å frigjøre tid, og få en mer balansert hverdag.
Små grep kan gjøre en stor forskjell
En kunde av meg som jobber innen omsorgsbransjen fikk seg en skikkelig aha-opplevelse da hun skjønte at hun kunne sette premissene for når hun snakket med pårørende. Før spurte hun alltid når det passet for dem å møtes, og da ble det mye kvelds- og helgejobbing. Hun var sliten, 100% sykemeldt og tenkte: “Dette må jeg ta til meg. Bli mer tøff, si nei og slutte å være flink pike”. Hun gjorde en liten endring som fikk stor betydning for hennes livskvalitet, uten at det gikk utover kvaliteten av det hun leverte. Hun begynte å spørre når det passet innenfor hennes arbeidstid (kl. 10, 12 eller 14?). I sin mail til meg skrev hun videre: “Nå begynner jeg å skynde meg sakte tilbake til jobb, og jeg merker at jeg jobber med å sette grenser og si nei”.
Harvard Business Review har i sin siste utgave en rekke artikler om hvordan få til en bedre balanse mellom jobb og privat, noe som er særlig krevende i disse hjemmekontor tider, hvor grensene viskes ut og er diffuse.
Her fant jeg mye ny inspirasjon til mitt “Gi faen kurs for flinke piker” eller “Rehabiliteringskurs for det sykt perfekte” som datteren til en kunde av meg kaller det.
- Identifiser det du vil si nei til. Reflekter over og anerkjenn det som er viktig for deg. Velg bevisst hvor du vil bruke tiden din.
- Vis takknemlighet. Folk spør fordi de stoler på deg. Takk dem for at de tenkte på deg, og husk at det betyr ikke at du er på vei til å si ja.
- Du avviser kun forespørselen – ikke personen som spør, gjør det klart. Du sier nei med stil når du kommuniserer høflig og vennlig. Det bringer oss til neste punkt.
- Forklar hvorfor og vær ærlig. Det er viktig at du finner dine egne ord som passer til situasjonen, men her er noen eksempler. “Så hyggelig at du spør, jeg skulle gjerne ha hjulpet deg. Akkurat nå er jeg midt oppi noe som krever all min tid”. “Begeret er fullt for øyeblikket, jeg beklager”.
- Vær like bestemt som de er pågående. Noen gir ikke opp så lett, og prøver å presse deg. Gi deg selv tillatelse til å være like bestemt som dem. Det vil de respektere deg for. “Jeg ser at du ikke gir deg så lett, og det samme gjelder for meg”. “Jeg jobber med å bli tydeligere på å sette grenser når det blir for mye ellers brenner jeg meg ut, og det er ingen av oss tjent med.”
- Tren til det faller mer naturlig. Velg noen enkle, lav-risiko situasjoner som du kan trene på (si nei takk til en dessert, når en selger ringer, når en venn spør om dere skal møtes og du ikke har overskudd).
- Juster forventninger i forkant. Du har kanskje noen gjengangere som ofte krever din oppmerksomhet. Det er lurt å si fra på forhånd, da gjør du det lettere for dem å akseptere et nei. “Nå går jeg inn i en travel periode…”.
- Vær forberedt på å gå glipp av noe. Bekjemp FOMO (Fear Of Missing Out). Trøsten er at når du sier nei til noe, sier du samtidig JA til noe annet som er enda viktigere og mer verdifullt for deg.
- Styrk ditt mot. I starten vil du kanskje føle at du skuffer andre, at du ikke lever opp til deres forventninger, slik du alltid har gjort fordi du alltid tidligere har sagt ja. Husk da at du fortsatt vil være en god venn, du vil fortsatt gjøre en god jobb, og du vil fortsatt bli satt pris på. Du kan også hente styrke ved å tenke på at du inspirerer andre som har hatt det på samme måte som deg, til å prioritere sin tid og få en bedre balanse i livet.
Håper at disse tipsene vil være nyttige også for deg.
Gratis webinar!
Mandagene 18. og 25. januar kl. 20 skal jeg ha gratis webinar: Kunsten å gi f*** for flinke piker. Hvis du eller noen du kjenner kan ha glede av litt påfyll og noen gode verktøy, så send meg gjerne en mail slik at du får invitasjon: catherine@ticato.no
Du kan også videresende denne e-posten. Webinaret gir tips til hvordan du kan gå inn i det nye året med litt lavere skuldre, og en bedre balanse i hverdagen.
Du finner tidligere utgaver av Innsikt her.
Takk for at du tok deg tid til å lese, det setter jeg stor pris på. Benytter anledningen til å ønske deg alt godt for 2021.
Catherine ;o)
Adam Grant er forfatter av boken “Give and take”, og et av hans budskap er: “Giving is both powerful and dangerous”. Hva mener han med det?
Han nevner tre typer mennesker: «Takers» (de som tar mer enn de gir), «Matchers» (de som gir for å få tilbake) og «Givers» (de som gir til andre uten å forvente noe tilbake).
Han bruker en stige som metafor for hvordan de ulike typene lykkes.
Det er interessant å merke seg at giverne er de som havner øverst på suksess-stigen, altså de som lykkes aller best – MEN – det er også giverne som havner nederst. Så hva er forskjellen som gjør en så stor forskjell? De som lykkes aller dårligst hjelper alle andre og betaler en produktivitetspris for det, de ofrer seg selv på veien.
De ekstreme giverne har altså lett for å ta på se for mye, får ikke gjort unna egne oppgaver og da kan det fort tippe over…
Giverne som lykkes er dyktige til å sette seg mål, de har evnen til å prioritere og er gode på tidsmestring. De gir til andre, men også til seg selv.
Tips:
• Tren på å sette grenser, og vær tydelig – du får respekt.
• Gjør deg selv utilgjengelig i perioder, slik at du kan gjøre ferdig oppgaven du holder på med – ofte antar vi at ting haster mer enn de gjør.
• Blokk ut egentid i kalenderen og la det være litt “slack”
• Be andre om hjelp – de fleste vegrer seg for det og venter altfor lenge. Realiteten er at de fleste setter pris på å bli spurt om råd.
En som var dyktig til å sette grenser med stil, var Anders Fogh Rasmussen, tidligere Statsminister og NATO-sjef. Han ble intervjuet av Aftenposten og spurt om det ble tid til noe liv utenom jobben.
«Ja, det har jeg alltid lagt mye vekt på. Men det er en beslutning man må treffe. Hvis man ikke er disiplinert på det punktet, så ender arbeidet opp med å være hele ens liv».
Selv har han alltid vært kompromissløs på dette området. Ferie og fridager er reservert for familien.
«Det skal være en veldig alvorlig sak for at jeg blir forstyrret da. For hvis man først går på kompromisser og tillater arbeid i ferien, så blir det ingen ferie. Og da blir det ikke noe liv ved siden av jobben.»
Hvis han klarer det, så er det kanskje noen av oss andre som kan la oss inspirere av hans tydelige grensesetting.
Ønsker deg lykke til med å gi – også til deg selv!
Takk for at du tok deg tid, jeg setter pris på å ha deg som leser.
Catherine ;o)
Du finner tidligere utgaver av Innsikt her
Vi er nærmest hjernevasket til å tro at alt haster. Og mange bommer når de skal prioritere: De prioriterer det som presumptivt haster fremfor det som er viktig. Ifølge FranklinCovey, bruker folk 50 prosent av tiden sin, både på jobb og privat, på ting som ikke er viktig.
Her er noen tips som kan gi deg en bedre hverdag.
Les om hvordan jobbe smartere i artikkelen s. 1 og s. 2 av Hilde Oreld i Finansavisen.
Tidløse prinsipper om selvledelse og samspill, en av mine favoritter.
80/20-regelen, også kalt Pareto-prinsippet eller Paretos lov, er oppkalt etter italieneren Vilfredo Pareto som i 1906 bemerket at 20% av Italias befolkning eide 80% av verdiene. Det viser seg at dette misforholdet går igjen i veldig mange sammenhenger, som et gjentagende mønster. 80% av resultatene dine skyldes 20% av det du gjør.
Små bruddstykker av vår tid er mye mer verdifulle enn all den øvrige tiden. Det gjelder å bruke tid på det som lønner seg. 80% av det du oppnår på jobben, gjør du på 20% av tiden.
La oss se på noen flere eksempler, og se om du kjenner igjen mønsteret.
20% av innsatsen skaper 80% av resultatene
20% av kundene står for 80% av omsetningen
20% av kundene står for 80% av klagene
20% av klærne du har i skapet ditt bruker du 80% av tiden
De fleste sprer altså sin innsats på altfor mange ting, snarere enn å konsentrere innsatsen om noen få viktige områder. Så hva med å identisiere og skille ut det som virkelig gjør en forskjell, og gjøre mer av det? Tenk etter, hva er de 20% av den jobben du gjør som skaper de beste resultatene?
Gjelder dette også for lykken vår?
Forfatteren av boken 80/20 prinsippet Richard Koch påstår at 80% av lykken din oppleves i 20% av tiden. Han skriver: Få mennesker bruker nok tid og omtanke på det å kultivere sin egen lykke… Tenk på de gangene du var lykkelig og manøvrer deg selv inn i tilsvarende situasjoner.
De menneskene som lykkes best, er selektive og besluttsomme. De evner å velge og velge bort.
Link til en video om 80/20 prinsippet
Ønsker deg en god fredag og lykke til!
Catherine ;o)
Hvor gode idéer får vi eller beslutninger tar vi når det koker i topplokket?
Vi trenger alle å skape rom for å fordøye inntrykk, dele erfaringer og diskutere ulike utfordringer. Det er så godt å ta seg tid til å reflektere i en hverdag hvor mye krever vår oppmerksomhet, hele tiden. Det gir nye perspektiver og verdifull innsikt.
Les mer om kunsten å prioritere.