Innsiktsmail
Enten du skal utvikle selskapets eller din egen personlige merkevare, vil du oppdage at det er mange av de samme mekanismene som gjelder.
Branding eller merkevarebygging handler om VALG, summen av det vi velger å kommunisere til omverden, for at andre skal velge oss. Tenk igjennom hva du vil bli husket for. Det beste er å formidle ditt budskap i form av historier.
Det gjelder å innta en posisjon i folks bevissthet. Da må du være tydelig og skille deg ut, samt oppleves som attraktiv for målgruppen.
Det er forbausende hvor dårlige mange er til å svare på et enkelt spørsmål som: «Hva driver du med?». Det kommer gjerne noe i retning av “Nei, jeg driver med noe IT-greier”, uten et snev av stolthet i stemmen og med et kroppsspråk som signaliserer alt annet enn at dette har de lyst til å fortelle om. Det er i realiteten en gyllen anledning til å promotere deg selv. Hvor ofte får vi dette spørsmålet i løpet av et yrkesaktivt liv, som anslås i gjennomsnitt til å vare ca. 10.000 dager? Du får helt sikkert spørsmålet flere tusen ganger. Fortell om deg selv på en så spennende og engasjerende måte at de du snakker med gjerne vil høre mer, og kanskje til og med gjøre business med deg!
Hvordan svarer DU når noen spør?
En kort introduksjon kalles gjerne “Elevator pitch”.
Tenk deg at du er på Oslo Plaza og skal ta heisen. Inn kommer en potensiell drømmekunde 
og trykker på 20. etasje. Denne personen er høflig og stiller det magiske spørsmålet og du vet at du har 20 sekunder til å svare på en så glitrende måte at vedkommende ber om visittkortet ditt og sier: «Det var interessant, la oss ta en prat en dag».
Lag deg en god “Elevator pitch” og tren på den til den sitter i ryggraden
En god elevator pitch er fengende, skaper tillit og gir troverdighet. Mitt stalltips er å fortelle om et prosjekt du jobber med som du synes er spennende. Da kommer ditt naturlige engasjement frem, og du kommuniserer automatisk godt.
Ofte blir ting for abstrakte, folk forstår ikke hva du snakker om. Ved å bruke konkrete eksempler vil du oppleve at folk nikker fordi de forstår nå hva du mener, og kanskje kjenner de seg igjen.
Vi liker å bli fortalt historier, og en god historie huskes bedre enn tørre fakta. Er den god nok, så blir den også gjenfortalt og jungeltelegrafen er i gang.
Lykke til!
Catherine ;o)
Visste du at du er i samme bransje som Steven Spielberg?
Vi er det alle sammen. Hver eneste dag lager vi filmer i eget hode. Før du skal på jobb, lager du mer eller mindre bevisst en film om hvordan du kommer deg dit, hvordan trafikken eller bussturen blir, hva du skal gjøre den dagen.
Du ser for deg hvordan du tror at det blir. Det samme gjelder hvis du skal gå i gang med et nytt prosjekt, eller holde en presentasjon.
Vi lager altså massevis av små filmsnutter hver dag, hele tiden. Spørsmålet er, hva slags filmer lager vi? Er det skrekkfilmer eller er det gode filmer?
Hvilket terningkast ville du ha gitt dem?
Det fine er at i det øyeblikket vi blir bevisst på at vi kan velge kvaliteten på filmen, er vi i stand til å endre den slik at den støtter oss i stedet for å hemme oss.
Jeg coachet en toppleder en gang som hadde sceneskrekk. Da jeg spurte ham hvordan han skremte seg selv, svarte han at han pleide å si til seg selv: «Tenk om de ikke synes at det er interessant det jeg forteller. Tenk om jeg glemmer det jeg skal si. Tenk om jeg rødmer, åh nei jeg må ikke rødme». Han fôret hjernen med alt han IKKE ville ha, og fremprovoserte nettopp det han ønsket å unngå. Da ble han usikker, da glemte han det han skulle si, da rødmet han.
Hjernen tar ting bokstavelig. Det du forestiller deg, blir som en bestilling. Tenk deg at du er på restaurant, du ville ikke ha bestilt en rett du ikke liker. Min kunde begynte å lage gode filmer av folk som smilte da han snakket, de nikket interessert og de kom opp etterpå for å stille spørsmål. Da kjente han seg tryggere med én gang, og etter at vi hadde trent på dette noen ganger, ble han gradvis mye mer komfortabel. Etter siste coachingtime sa han: “Catherine, nå gleder jeg meg til å presentere.”
Tips:
Neste gang du skal lage en film, sørg for at den gir deg akkurat det du vil ha. Klipp bort uønskede scener, gjør de endringene du trenger å gjøre for at det skal bli en god opplevelse for deg. Legg merke til hvordan det blir annerledes da.
Det vi fokuserer på forsterker vi.
Lykke til som filmskaper! Har du spørsmål eller kommentarer, er du velkommen til å ta kontakt.
Catherine ;o)
Vil du ha mer energi og handlingskraft? Gjør noe med ordene du bruker. Små nyanser i språket vårt, har en stor effekt på vårt humør, vårt tankesett, på våre relasjoner og på hva vi oppnår av resultater.
Noen har for vane å bruke et negativt ladet språk som “jeg burde”, “jeg må” eller “dette er vanskelig”. Forskning viser at det trigger umiddelbart stresshormoner i hjernen, som hemmer oss i det vi holder på med.
Når vi bruker et reaktivt eller defensivt språk, føler vi oss verre og ser ikke så lett muligheter. Vi føler oss maktesløse, og glir lett inn i offerrollen. Det begrenser vår evne til å tenke klart, og det blir ofte selvforsterkende fordi vi leter etter bekreftelser på vårt syn.
Forskning viser at når vi endrer ordene vi bruker til mer proaktive som “jeg velger”, “jeg vil”, “det er nytt og annerledes for meg men jeg kaster meg uti det”, så endrer vi samtidig kjemien i hjernen. Bruker du et proaktivt språk, føles det annerledes – selv om det bare er små nyanser i det du sier. Det gjør en forskjell å si: “Nå BURDE jeg skifte dekk” (føles som et ork, og trigger dårlig samvittighet) og “Jeg VELGER å skifte dekk, for da er jeg klar når snøen kommer”. Det gir mer energi og motivasjon til å gå i gang.
En jeg hadde på et kurs en gang sa, selv de hyggelige tingene oppleves som en byrde når jeg bruker “må” eller “burde”. Med et proaktivt språk, føler vi oss bedre og tar bedre valg. Vi får umiddelbart mer energi og handlingskraft. Vi ser nå muligheter der vi før bare så begrensninger. Når vi tenker etter, så er det egentlig veldig få ting vi MÅ.
Vi går snart inn i desember måned og førjulstid, som mange forbinder med stress og mas. Mitt TIPS til deg i dag er: Erstatt ” må” eller “burde” med “kan”, “vil” eller “velger å” + legg på en fordel og legg merke til forskjellen.
Velg å ha en riktig fin førjulstid!
Catherine ;o)
Hva får oss til å ønske å hente frem det beste i oss selv?
Riccardo Muti var dirigent ved La Scala i Milano. En dag fikk han et brev signert av 700 ansatte, med følgende beskjed: “You’re a great conductor. We don’t want to work with you, please resign. Why? Because you don’t let us develop. You’re using us as instruments, not as partners”. Musikerne hadde mistet gleden ved å spille. Han måtte gå.
Dirigenten Carlos Kleiber har en helt annen lederstil og utstråling enn Muti. Legg merke til øynene og kroppsspråket. Han får spillerne til å bringe frem sitt beste, gjennom å invitere til samspill. Partnerskapet mellom dirigent og orkester er lystbetont og gjensidig forsterkende.
Det minner meg om teori X og Y innen ledelse. Mc Gregor var en amerikansk professor i ledelse ved MIT Sloan School of Management. I sin bok “Mennesket og bedriften” lanserte han teori X og Y. Muti ville falt innenfor hans teori X, som beskriver en hemmende, autoritær og kontrollerende leder, som ikke gir utviklingsmuligheter til sine ansatte. Teori Y derimot oppleves som frigjørende. Lederen viser tillit, gir ansvar og rom for utvikling.
Ledere forventer motiverte medarbeidere, men hvor motiverende er lederne? Det skal lite til for at en medarbeider opplever å bli sett, mens effekten ofte er stor. Et eksempel er lederen som bestemte seg for å starte hver dag med å sende en hyggelig mail eller sms til en i sitt team. På kort tid økte produktiviteten i avdelingen med 31%. En liten investering ga en uforholdsmessig stor avkastning.
Det er så enkelt, men få gjør det. Sett av noen minutter hver dag til å vise andre oppriktig oppmerksomhet. Ta en uformell prat med en medarbeider, vis interesse og lytt aktivt. Legg merke til hvilken “Return On Involvement” du får. Det motiverer, gir energi og skaper engasjement. Det beste er at det er et vinn-vinn, begge parter får glede av det.
Avslutningsvis vil jeg gjerne dele foredraget av Itay Talgam som historien over er hentet fra: “Lead like the great conductors”. Jeg ble tipset om videoen av en god venn, og ble betatt! Klippet illustrerer godt forskjellen som gjør en forskjell innen ledelse. La deg inspirere.
“You do a very small gesture and suddenly, out of the chaos, order. Noise becomes music.” – Itay Talgam
Kommer nettopp fra en kaffe med en dyktig, flott og inspirerende kunde. Det er så godt å ta seg tid til å reflektere i en hverdag hvor mye krever vår oppmerksomhet, hele tiden. Det gir nye perspektiver og verdifull innsikt. Vi trenger alle å skape rom for å fordøye inntrykk, dele erfaringer og diskutere ulike utfordringer.
Vi snakket blant annet om dette med prioriteringer, noe mange sliter med når oppgavene og mailene presser på fra alle kanter. Vi blir lett trukket med i dragsuget, hvis vi ikke er på alerten. Hvor gode idéer får vi eller beslutninger tar vi når det koker i topplokket?
Det minnet meg om illustrasjonen “Mind full or Mindful”, en god påminnelse om å stoppe opp, ta seg tid til å evaluere hva som er viktig og hva vi skal prioritere å bruke tid på.
Her er et tips som kan hjelpe deg til å prioritere: Ta en pause i det du holder på med akkurat nå, se for deg neste uke og still deg spørsmålet:
“Hva er det viktigste jeg kan gjøre i denne rollen som vil ha størst positiv effekt neste uke?”.
Vi har alle ulike roller: Mamma, leder, medarbeider, samarbeidspartner eller trener, for å nevne noen. Velg én prioritet innenfor hver av rollene (maks. syv roller, ellers blir det uoversiktlig). Det gir en ro, en opplevelse av mer kontroll over egen tid og skuldrene faller på plass. Når du prioriterer de viktigste tingene, som Steven Covey kaller de STORE STEINENE, blir det lettere å si nei til mindre viktige “hastesaker” som kommer inn fra sidelinjen.
Lykke til med å prioritere dine store steiner!
Benytter anledningen til å takke deg for at du leser Innsikt, takke for alle tilbakemeldinger jeg får og ønske deg en fantastisk flott sommer!
Catherine ;o)
“If you have trouble being heard, you are not listening.” – Geoff Nightingale
Legg merke til neste gang du hilser på noen du aldri har truffet før, de fleste er mer opptatt av å si sitt eget navn, enn å lytte til hva den andre sier. En venn av meg gjorde et eksperiment, og presenterte seg en hel kveld som “en bunt gulrøtter”. INGEN reagerte!
De fleste lytter for å svare, mens få lytter for å forstå. “Søk først å forstå, deretter å bli forstått”, er FranklinCoveys femte vane. Jeg har lyst til å gjengi et sitat fra de 7 Gode Vanene:
Når jeg ber deg om å lytte, og du begynner å gi råd, har du ikke gjort det jeg ba deg om.
Når jeg ber deg lytte til meg, og du begynner å fortelle meg hvorfor jeg ikke bør føle slik, tramper du på følelsene mine.
Når jeg ber deg om å lytte, og du føler at du må gjøre noe for å løse problemet mitt, har du sviktet meg, selv om det kan høres merkelig ut.
Lytt! Alt jeg ber om er at du lytter, ikke at du sier eller gjør noe – bare hør på meg. – Ralph Roughton.
Innen coaching snakker vi om tre nivåer av lytting: Subjektiv, objektiv og global lytting.
Subjektiv lytting: Her er vår indre dialog aktiv. Det handler om deg og ditt, du har fokus på egen indre stemme, og det gjør at du ikke hører ordentlig etter.
Objektiv lytting: Her har du all oppmerksomhet rettet mot den som snakker, alt rundt er koblet ut. Du er oppmerksom på stemmeleiet, og hører mer enn bare ordene, du hører også budskapene.
Global lytting: Du tar inn alt! Du er var på hva slags energier det er her. Hva er det usagte? Hvis du kommer inn i et rom hvor det er uoverens-stemmelse, merker du det med én gang. Du lytter til det som foregår rundt, det er som om du har antenner, du tar inn det som foregår. Når du sier noe selv, er du var på hvordan vedkommende opplever det.
Det er godt å bli lyttet til med full oppmerksomhet, på en måte som gjør at vi får lyst til å fortelle mer. Det er dessverre sjelden vi opplever det, mye på grunn av at teknologien griper mer og mer inn i hverdagen vår, og tar stadig større plass på bekostning av nærvær. Vi trenger alle å trene på det, for å bli bedre. Neste gang du snakker med noen, tren på å lytte aktivt med hele deg, og legg merke til hvilken effekt det har på relasjonen.
Nysgjerrig på De 7 Gode Vanene til FranklinCovey? Du kan lese mer om vanene her.
Lykke til!
“Nettverk er alt. Spesielt med min bakgrunn, har jeg all grunn til å si det!” uttalte motstandsmannen Gunnar Sønsteby. I hans tilfelle betød nettverk forskjellen på liv og død. Det er sjelden så dramatisk, men i overført betydning kan det bety “do or die” for din virksomhet. Hvis dine medarbeidere ikke evner å fortelle en historie som fenger, knytte gode kontakter med kunder, potensielle kunder, medarbeidere og andre viktige relasjoner, så blør bunnlinjen din.
Vi treffer nye mennesker hver dag, og det er forbausende hvor dårlige mange er til å svare på et enkelt spørsmål som: «Hva driver du med?». De begynner gjerne med noe i retning av «Nei… jeg holder på med noe IT-greier», uten et snev av stolthet i stemmen, og med et kroppsspråk som signaliserer alt annet enn at dette har de lyst til å fortelle om. Hvor ofte får vi dette spørsmålet i løpet av et yrkesaktivt liv, som anslås i gjennomsnitt til å vare ca. 10.000 dager? Kanskje et par ganger om dagen? Det betyr at du har i hvert fall 20.000 anledninger til å fortelle om deg selv på en så spennende og engasjerende måte, at de du snakker med gjerne vil høre mer, og kanskje til og med gjøre business med deg! Rart i grunnen at det er så vanskelig å svare på et enkelt spørsmål om hva du driver med hver dag. Det er vel anvendt tid å utfordre seg selv til å gi et godt svar på det.
Så, hva svarer DU når du har kort tid på deg, kanskje bare noen sekunder i en heis, eller det er to minutter igjen av kaffepausen på et seminar, og vedkommende som spør er en potensiell, interessant kunde eller arbeidsgiver? Det kalles en Elevator pitch, eller heistest. En god elevator pitch er fengende, skaper tillit, gir troverdighet og vi har lyst til å høre mer. Vær bevisst på hva du velger å fortelle, og få frem noe som er unikt. Mitt stalltips er å fortelle om et prosjekt du jobber med, som du synes er spennende. Da kommer ditt naturlige engasjement frem, og du kommuniserer automatisk godt. Ofte blir ting for abstrakte, mottakeren forstår ikke hva du snakker om. Ved å bruke konkrete eksempler vil du oppleve at folk nikker fordi de forstår hva du mener, og kanskje kjenner de seg igjen.
Tenk dramaturgi, og fortell historier. Vi liker å bli fortalt historier til, og en god historie huskes bedre enn tørre fakta. Er historien god nok, så blir den også gjenfortalt og jungeltelegrafen er i gang. Som Vinca La Fleur, taleskriveren til Bill Clinton, så treffende sa det under et foredrag i Norge for noen år siden: «Facts tell, stories sell». Det er så mange spennende mennesker der ute, og så mange muligheter. Synd å gå glipp av dem.
Du finner tidligere utgaver av Innsikt her.
Les mer om historiefortelling
Har du lagt merke til at hvis du kommer godt ut på hoppkanten, så er mye gjort?
Har du en god start på dagen, så glir mye av seg selv. Er første setningen i en artikkel god, får du lyst til å lese videre. Når du møter nye mennesker, er førsteinntrykket avgjørende for om du ønsker å bli bedre kjent.
“You never get a second chance to make a first impression”.
En god start på dagen kan være
- En gå-/joggetur
- Å ta noen gode, dype åndedrag
- Skrive ned noe vi er takknemlig for
- Si noe pent til seg selv
- Filmatisere hvordan vi ønsker at dagen skal bli
- Drikke en smoothie, og ta seg tid til å nyte den
- Dele et sitat som vi tror andre kan ha glede av
- Lytte til et musikkstykke vi liker spesielt godt
- Sette av 5 min. til å planlegge dagen
- Få unna noe på “to-do” listen tidlig på dagen, og stryke det ;o) – en deilig følelse!
Litt av cluet, har jeg funnet ut, er å lage ritualer som blir til gode vaner. Et ritual er en fast ting vi gjør, og da trenger vi ikke å bruke energi på å vurdere om vi skal gjøre det eller ikke. Det skapes sterke nevrologiske koblinger i hjernen, som gjør det vanskeligere å bryte rutinen. For eksempel: Opp om morgenen og rett i treningstøyet. Den gode vanen vokser seg bokstavelig talt sterkere i nevrologien vår og det går nærmest av seg selv.
«Vaner er til å begynne med som trådene i et spindelvev, siden blir de til tykke rep.»
– Spansk ordtak
Tenk igjennom og finn et morgenritual, en god vane som passer for deg, og som gjør at du kommer godt ut på hoppkanten.
Lykke til og skap en flott dag!