Innsiktsmail
På et seminar nylig i Stockholm, hørte jeg Robin Sharma, forfatteren av boken "Munken som solgte sin Ferrari". Han brukte ordet "Chutzpah", som handler om å ha mot og utholdenhet. Jeg liker å relatere nye ting jeg lærer til innsikt og modeller jeg har i min verktøykasse fra før. Det å se ting i sammenheng, gir en enda dypere mening.
Vi har alle en komfortsone, der det er trygt og godt å være. Men det blir ingen utvikling, hvis vi ikke våger å utfordre oss selv med jevne mellomrom. Vi må ut av komfortsonen for å vokse.
Det er interessant å se Sharmas budskap i sammenheng med det Mihaly Csikszentmihalyi kaller flytsone. I 1990 kom han med boken The Psychology of Optimal Experience, der han lanserer begrepet flow. Det betegner en tilstand av dyp konsentrasjon. Du holder på med en aktivitet som opptar deg, og så blir du revet med, du glemmer tid og sted og går helt opp i det du gjør. Du yter optimalt uten å slite deg ut, det er en tilstand hvor arbeidet går lett, og du nyter det. Csikszentmihalyi forsket i en årrekke på lykke og kreativitet, og kom frem til at vi har det aller best når vi klarer å takle en utfordrende oppgave.
Jeg tenker at vi viser Chutzpah når vi bryter ut av komfortsonen, tar sjanser, våger oss ut i det ukjente, møter motstand, går på trynet (for det gjør vi ofte når vi utvikler oss), men gir ikke opp og får belønningen - vi lærer noe nytt, og opplever etterhvert mestring på et høyere nivå. Det er tilfredsstillende, og vi mennesker drives av utvikling.
Uten utfordringer sovner vi. Med for store utfordringer i forhold til vårt ferdighetsnivå, kan vi bli skrekkslagne og paralysert av stress. Det gjelder å utfordre seg selv og sine medarbeidere i passe doser.
Som illustrasjonen viser, er det også viktig å trene på de nye ferdighetene vi tilegner oss, gi oss selv tid og anledning til å oppleve mestring. Da får vi også inspirasjon og motivasjon til å søke videre oppover utviklingstrappen.
Du finner tidligere utgaver av Innsikt her.
Ved å studere dyrenes adferd, kan vi lære noen viktige prinsipper om hva som skaper styrke i team. Ett eksempel er gjess. Når hver gås slår med vingene, skaper den en oppdrift for fuglene som følger etter. Ved å fly i en V-formasjon, skapes det en synergi-effekt på 71%. Dette vil si at flokken kan fly 71% lenger enn hva en enkelt gås kan klare alene. Lærdom: Mennesker som arbeider for samme mål og føler at de spiller på samme lag, kommer mye raskere og enklere til målet fordi de får en ekstra kraft gjennom tillit, støtte og samhørighet.
Delfinen er et dyr fylt av glede og eleganse.
Fra sitt første åndedrett, arbeider delfiner i team. De lærer at for å overleve, må de samarbeide – for å finne mat og beskytte hverandre mot farer. Når vi jobber i team, har vi størst sjanse til å overleve og lykkes. Vi må dyrke frem teamet og feire de triumfer det oppnår.
De har naturlig anlegg for læring. Etter hvert som de vokser, lærer de videre de ferdighetene de har – til de unge i flokken. Som barn lærer vi. Som voksne slutter vi ofte med det. Lær konstant. Del det du lærer med andre. Lær videre med iver.
Delfiner søker mangfold. For å nyte og få det meste ut av livet, søker de selskap hos andre. Vi kan finne det beste av det som er oppnåelig – når vi søker til og innlemmer de som er annerledes enn oss selv.
Delfiner har evne til å tilgi. De tilbyr en ny sjanse. Fokuser på fremtiden, i stedet for på fortiden. Kreativiteten blomstrer når det er lov å lære av sine feil.
Delfiner feirer og nyter livet. De innlemmer moro i kampen for tilværelsen. De legger hele sitt hjerte i alt de gjør. Søk glede i arbeidet og arbeid med glede. Se etter muligheter til å feire noe hver dag.
Kilde: The Spirit of the Dolphin, video, Teknologisk Institutt
Vi kan la oss inspirere av disse vakre og kloke delfinene
- Livslang læring og mentoring
- Å dyrke frem teamet og mangfoldet
- Fokus på fremtiden
- Søke glede i det vi gjør
Lyst på mer inspirasjon? Du finner tidligere utgaver av Innsikt her.
Sitatet til den franske forfatteren Voltaire ”Hemmeligheten ved å kjede folk, er å fortelle alt" var sant på 1700-tallet, og det er enda mer relevant i dag. Vi har hørt det før: ”Less is more”, men hvor ofte tar vi det innover oss, og former våre presentasjoner deretter? Lær deg kunsten å velge bort, The Art of Sacrifice. Noe må gå på offerbålet, for at det som står igjen skal være tydelig.
Boken ”The Jelly Effect” fanget min interesse, både fordi tittelen var annerledes, og fordi innholdet illustrerer en utfordring jeg stadig møter: For mye informasjon!
Vi vil så gjerne fortelle alt, og da drukner hovedbudskapet! Metaforen forfatteren Andy Bounds bruker er: ”Business people say to much irrelevant stuff. It’s like filling a bucket with jelly, and flinging it at the other person, hoping some of it will stick." Slutt å kaste gelé!
Daglig blir vi tyrannisert med en mengde irrelevant informasjon. Hvor mange av oss har ikke opplevd å bli utsatt for dårlige firmapresentasjoner eller foredrag hvor vi etter få sekunder forstår at vi nok en gang vil komme til å kjede oss til døde? ”Vi er representert i 20 land, og har 1000 ansatte, bla bla bla …" gjesp, hvem bryr seg? Det eneste kunden er opptatt av, er ”What’s in it for me?”, på hvilken måte kan dere hjelpe meg? Hva vil jeg få, helt konkret, ut av å inngå en avtale med ditt firma?
Kom frem til poenget raskt, før du mister folks oppmerksomhet.
Tips
Når du skal kommunisere - det være seg skriftlig eller muntlig - tenk igjennom og skriv ned:
1. Målet ditt. Hva ønsker jeg å oppnå med dette foredraget/mailen/møtet - helt konkret?
2. Hovedbudskapet. Essensen i det jeg vil formidle, i én setning.
3. Ønsket etterlatt inntrykk. Hva vil du at folk skal tenke, føle og kanskje til og med gjøre?
Har du disse tingene klart for deg, og du har skrevet dem ned, er sjansene mye større for at du når igjennom med ditt budskap. Et par tilleggstips:
4. ”Keep it simple” og vær konkret (barber bort alt som ikke er relevant, og bruk eksempler for å illustrere poengene dine).
5. ”Facts tell, stories sell” – formidle i form av historier. Vi liker å bli fortalt historier til, de gjør at vi lytter, husker og – dersom de er gode nok – gjenforteller dem.
Tenk på gelé-effekten neste gang du tar ordet, og sørg for å være kort, konsis og verd å lytte til.
Tenk deg at du kommer på jobb og har hatt en krangel med et familiemedlem, du har hatt en tung start på dagen, er sint og irritert, du har kanskje sagt ting du angrer på og føler deg elendig. Da kan noen si noe hyggelig til deg, og du kan risikere å ta det opp i verste mening.
Tenk deg nå et annet scenario: Du har hatt en strålende start på dagen, kanskje var det bursdagen din, du fikk kaffe på sengen, gaver og bursdagskort med rørende hilsner fra barna, du hadde hele familien rundt deg, følte deg elsket og verdsatt, og det var god stemning. Du stråler når du ankommer jobben. Da kan noen faktisk si noe ganske sårende til deg, og det preller av som vann på gåsa. Det biter ganske enkelt ikke på!
Forskningen til Harvard professor Shawn Achor viser til at når hjernen har et positivt fokus, versus negativt eller sågar nøytralt, så presterer vi bedre på nær sagt alle områder:
Så er spørsmålet, hvordan setter jeg meg selv i en god tilstand?
Det er enklere enn mange tror.
Lag en liste over ting som gjør deg glad, ting som gir deg energi. Skriv ned 10 ting som du kan gjøre selv, som du har kontroll over. Fremfor å skrive "At solen skinner" (for det har vi jo ikke kontroll på), skriv "Den gangen jeg satt på hytta og kjente at solen varmet på kroppen".
Alle våre opplevelser er lagret i nevrologien og fysiologien vår, det betyr at gode opplevelser kan hentes frem igjen når vi måtte ønske det. Det å tenke tilbake på en herlig ferieopplevelse, se for deg det du så, høre det du hørte og virkelig føle det du følte, gjør at du automatisk gjenopplever godfølelsen fra den gang da.
Du kan "copy + paste" tilstander og vi gjør det hele tiden (både gode og dårlige). Feel Good listen blir din beredskapsplan den dagen ting er litt tungt.
Et godt tips
Lag deg et dokument som heter "Hyggelige tilbakemeldinger". Der tar du vare på komplimenter, mailer og smser som du har fått og som gjorde deg glad. Når du leser dem på nytt, produseres hormoner som endorfiner og serotonin i hjernen, du føler deg glad og kommer automatisk i en god tilstand.
Det du fokuserer på forsterker du, så gå i gang nå og fokusér på det du ønsker mer av.
Lykke til!
Catherine ;o)
For noen år siden i forbindelse med et foredrag jeg holdt for Rotary, utfordret jeg meg selv på å forklare på en enkel måte hva merkevarebygging eller branding er.
Hvis jeg skulle brukte bare ett ord, hva ville det være?
Jeg landet på valg, merkevarebygging handler om valg - summen av det vi velger å eksponere for omverdenen for at andre skal velge oss. Skal vi være tydelige, må vi også være villige til å velge bort.
Harvard Business School har lenge vært opptatt av hva de bedriftene som lykkes aller best gjør annerledes. Hva er forskjellen som gjør en forskjell? Det viser seg at merkevarer som lykkes over tid har fire ting til felles:
En sterk visjon som inspirerer (utover det å tjene penger til aksjonærene), verdier vi står for, som er kjent og etterleves i organisasjonen, krystallklare
mål og fengende historier. Historiene blir bærerne av de andre elementene.
Jo bedre de er og jo oftere de fortelles både internt og eksternt, jo tydeligere blir merkevaren i folks bevissthet.
Hvilke historier velger dine ledere og medarbeidere å fortelle i det daglige, når de møter kunder og poteniselle kunder, og hvor fengende er historiene?
Taleskriveren til Bill Clinton, Vinca La Fleur, var i Norge for noen år siden. Ett av hennes budskap var: "Facts tell, stories sell". Vi liker å bli fortalt historier til, de gjør at vi lytter, husker og – dersom de er gode nok – gjenforteller dem. Det er ikke bare barn som liker historier, vi voksne vil også underholdes. Så tenk på det neste gang du får spørsmålet vi ofte får: "Hva driver du med?". Fortell en historie som er verdt å lytte til.
Ønsker deg en riktig god sommer, og velkommen til flere innsiktsmailer til høsten.
Catherine ;o)
Informasjonsmengden vi daglig utsettes for, oppleves ofte som overveldende og stressende. Det sender oss rett i en såkalt kamp/ fluktrespons, hvor reptilhjernen vår overtar kommandoen.
Reptilhjernen er den eldste og mest primitive delen av hjernen vår, som var godt egnet til å holde oss i live og fikk oss til å reagere hver gang noe nytt oppsto eller vi ble utsatt for fare, som for eksempel fra en tiger. 70% av blodet strømmer da fra hjernen til armer og ben, slik at vi er bedre i stand til å slåss eller flykte.
Problemet er at hjernen klarer ikke å skille mellom en reell tiger – og en annen type «hastesak» for eksempel en mail, eller en annen form for avbrytelse. Hjernen tolker dette som noe den straks må ta seg av, hvilket resulterer i at vi er i konstant alarmberedskap. Hvor gode beslutninger tar vi, når brorparten av blodet har forlatt hjernen?
Stress sliter, og kan true vår helse. De fleste konsultasjoner hos allmennpraktiserende leger skyldes stressrelaterte tilstander, og i den nærmeste fremtid kan utbrenthet blir en av våre største helseproblemer. De fleste av oss tar ikke stresspåkjenninger alvorlig. Vi overser gjerne «den røde lampen» som varsler om at vi er i ferd med å bli «overopphetet. Ofte er den første reaksjonen på varsellampen: «Jeg har ikke noe valg», «Jobben er slik», «Dette går over», «Jeg trenger ikke hjelp». Det som kjennetegner stress, er følelsen av å ikke ha kontroll over en livssituasjon. Mange legger skylden for manglende kontroll og stress på eksterne forhold og tenker: «Hvis bare ditt eller datt hadde vært annerledes, hadde ting vært så mye greiere.» Poenget er at ting er som de er, og vi må selv ta ansvar for det som skjer oss. Måten vi reagerer på stressutløsende faktorer, avgjør om stress blir plagsomt eller helsefarlig. Andries J. Kroese, forfatter av boken «Stress, meditasjon, yoga og avspenningsteknikker.
Tips for å redusere stress i hverdagen:
• Pust: Ta deg tid til å trekke pusten ila dagen. Sett deg godt til rette i stolen, lukk gjerne øynene og trekk pusten helt ned i magen (når du pusten inn, skal magen vide seg ut og når du puster ut, trekker du magen inn). Et par minutter er ofte nok til å gi et nytt perspektiv på det du jobber med, og en annen ro og klarere tanker. Små avbrekk som en gåtur rundt kvartalet gjør samme nytten.
• Fokusér: En av konsekvensene av informasjonspresset vi utsettes for, er at vi gradvis blir dårligere til å holde fokus på én ting av gangen. Multitasking er en myte - hver gang vi blir avbrutt, tar det et sted mellom åtte og 20 minutter å komme tilbake til det konsentrasjonsnivået vi var på før vi ble avbrutt! Jobb med én oppgave av gangen og gjerne uavbrutt. Skru av pop-up mail, gjør deg selv utilgjengelig i perioder og sett av tid til å lese og håndtere mail. Du kan spare minst én time hver dag.
• Spør: Når du får en oppgave, gjør det til en vane å spørre når folk må ha det. Ofte antar vi at ting haster mer enn de gjør, og stresser unødvendig. Legg opp til litt slack i programmet, slik at du har tid mellom møter til å hente deg inn igjen.
Anbefaler denne boken: Stress, meditasjon, yoga og avspenningsteknikker av Andries J. Kroese.
Innsiktsmail startet jeg med i januar 2012, motivert av et ønske om å dele kunnskap, tips og verktøy som kan gjøre hverdagen vår enklere og bedre. Dersom du ikke ønsker å motta slike mailer, setter jeg pris på om du gir meg beskjed.
Ønsker deg en fin dag!
Catherine ;o)
Denne måneden har jeg lyst til å dele litt av innholdet i en spennende bok: The Happiness Advantage. Mange setter lykke «på vent» fordi de er fanget i en antagelse om at suksess må komme først, for at vi skal kunne bli lykkelige. Bare jeg får den utdannelsen, bare jeg når budsjettet, bare jeg finner drømmehuset, and the list goes on... Shawn Achor har forsket og undervist på Harvard Business School, og er forfatter av boken. Har snur paradigmet på hodet og hevder at lykke kommer først, så følger suksess som en naturlig konsekvens. Det er når vi blomstrer og har det bra, at vi skaper de beste resultatene. Hans kurs i positiv psykologi ble raskt det mest ettertraktede kurset på Harvard.
Achors forskning både på studentene på Harvard og i næringslivet i 48 land viser at når vi er i en positiv sinnstilstand (versus nøytral eller negativ), så presterer vi bedre på nær sagt alle områder: Vårt naturlige engasjement øker, vi er mer produktive, vi finner mer kreative løsninger raskere, vi takler utfordringer lettere og håndterer stress langt bedre.
Det er mange interessante vinklinger i boken, så det var vanskelig å plukke ut noe jeg ville formidle videre. Men erfaringsmessig er det greit å «Keep it simple».
Den enkleste måten å holde et positivt fokus på – og det som har størst effekt – er å ha gode rutiner, etablere gode vaner. På samme måte som vi trener våre muskler, kan vi trene hjernen. Når vi dyrker nye vaner, utvikles nye nevrologiske koblinger i hjernen. Det vi fokuserer på, forsterker vi.
Test ut dette i 3 uker (det tar 21 dager å etablere en ny vane): Legg inn en liten treningsøkt daglig! Velg deg énav disse fem aktivitetene, og legg merke til hva som skjer ;o)
Visste du at...
Å tenke på noe du er takknemlig for i 2 minutter endrer blodbildet ditt,og energien i kroppen flyter friere! 2 minutter – en liten investering som har stor effekt.
Ønsker deg en fin dag og ukeslutt!
Catherine ;o)
Da jeg holdt lederutviklingskurs i forrige uke, reflekterte jeg over en veldig gledelig trend som i stor grad har oppstått med fremveksten av sosiale medier. Vi deler mye mer enn før!Den gamle lederstilen, også kalt X-ledelse, var kjennetegnet av at informasjon var makt og at kunnskap holdt man for seg selv. Andre ingredienser var kontroll, frykt og tvang. En mer fremtidsrettet lederstil, Y-ledelse, er basert på åpenhet, involvering, tillit, og kunnskapsflyt.
Jeg har alltid vært glad i å dele, og jeg fikk lyst til å dele enda mer i år og gjerne konkrete verktøy som kan hjelpe oss i hverdagen. Derfor tester jeg ut idéen om å sende ut innsiktsmailer og du er en av dem jeg har valgt å sende til. Dersom du ikke ønsker å motta slike mailer, vennligst gi meg beskjed.
Temaene vil variere og være knyttet til områder jeg brenner for og jobber med, som for eksempel hvordan nå sine mål, kommunikasjon, merkevarebygging, teambygging, nettverksbygging, tidsmestring, coaching, motivasjon og inspirasjon.Nytt år betyr ofte nye mål, det være seg i jobbsammenheng eller privat. Undersøkelser viser at under 10% skriver ned sine mål, mens over 90% mener det er smart å gjøre det.
«Most people aim at nothing in life and hit it with amazing accuracy.” - Anonymous.
Når du bringer inn et tidsaspekt, øker sjansen for at du når målet ditt. Det er forskjell på å si: "Jeg skal begynne å trene" og "Jeg skal trene tirsdag og torsdag fra kl. 18 til kl. 19 sammen med Kari".Det aller mest effektfulle når du setter deg mål, er å forplikte deg ved å dele målet ditt med andre.
Ønsker deg et riktig godt år, og håper at det bringer deg det du ønsker. Catherine ;o)