Catherine Lemaréchal

Innsikt 48 2022 | Gode råd for å huske bedre

•  • 


Det viktigste tipset for å huske det du nettopp har lært, er å formidle det videre til andre.

Du kjenner sikkert igjen dette fra kurs og seminarer du har vært på: Du noterer flittig ned foredragsholderens gode poenger, eller du skriver deg dem bak øret. Der og da er du full av inspirasjon.

Så kommer du tilbake til jobben og hva skjer? Ingenting! Hverdagen innhenter deg, de gode poengene havner i glemmeboken. Det er sørgelig bortkastet tid, både for foredragsholderen og kursdeltakeren.

Hvor mye sitter vi egentlig igjen med etter seminaret, og bruker vi i det hele tatt det vi lærte? Fasit er at vi husker fint lite. Den tyske psykologen Hermann Ebbinghaus søkte å forstå hvorfor vi glemmer ting og hvordan vi kan bekjempe denne leie tendensen. Hans forskning ledet frem til «The forgetting curve», glemselskurven, en visuell representasjon av hvordan det vi får presentert blekner over tid. Uten repetisjon stuper prosentandelen av det du husker, og du kunne like gjerne ha holdt deg hjemme. Etter en uke er 90 prosent glemt.



Ebbinghaus’ glemselskurve viser at etter:

1 time har vi glemt 50 prosent av informasjonen vi ble presentert
1 dag har vi glemt 70 prosent av informasjonen
1 uke har vi glemt hele 90 prosent av den nye informasjonen

Tips for å huske bedre
Hvis du vil få igjen for den tiden og energien du bruker i møter, på kurs eller seminarer, er det én ting du kan gjøre: Videreformidle det du har lært. Det er en svært effektiv teknikk som kalles «Teach to learn». Når vi på en eller annen måte er involvert i en aktivitet, enten ved å diskutere temaet eller dele egne erfaringer, så øker læringen betydelig. Det samme gjelder hvis du har lest en artikkel eller en bok. Den beste måten å prente inn stoffet på og sikre at du får glede av det fremover, er å gjengi det med egne ord.

Når jeg holder kurs er jeg opptatt av varig effekt. Derfor oppfordrer jeg deltakerne til å oppsummere underveis det vi har snakket om. I tillegg ber jeg dem om å notere ned stikkord og reflektere over hvordan de helt konkret vil bruke lærdommen i ettertid. Jeg sender dem også alltid dokumentasjon i ettertid, slik at de kan repetere og friske opp stoffet. På den måten bekjemper vi glemselskurven.



Return on investment
Hvis du virkelig vil få full uttelling for tiden og energien du investerer i å gå på kurs, så gjør det til en vane å repetere stoffet og formidle videre det du lærer. Da sørger du for at det sitter!

Lykke til!
Catherine ;o)

Innsikt 47 2022 | En god historie er gull verd for merkevaren

• 


Vi ønsker at det vi formidler skal være minneverdig. En historie holder seg i tilhørernes bevissthet lenge etter at alt annet er glemt. Uansett om du bygger selskapets eller din egen merkevare gjør historier større inntrykk enn tall og fakta. Det kan du utnytte ved å bevisst bruke historier når du kommuniserer.

Har du noen gang tenkt på kraften i historier og metaforer? Historier og metaforer er «snarveier» i kommunikasjonen, og bygger bro til en raskere og dypere forståelse. Ordet «metafor» kommer fra gresk – metafora – og betyr ord eller uttrykk som brukes i overført eller billedlig betydning.

En god historie treffer hjertet
Når vi klarer å skape bilder eller filmer i lytternes hoder, treffer vi senteret i hjernen (det limbiske systemet) som styrer følelser, motivasjon og langtidsminnet. Det er der hvor beslutninger tas, og atferd dannes. Skal du få folk med deg er du avhengig av å treffe hjertet, i tillegg til hodet.

En god historie danner fellesskap
Vi liker å bli underholdt med en god historie, vi blir revet med og husker budskapet lettere. Vi ønsker at det vi formidler skal være minneverdig. En historie holder seg i tilhørernes bevissthet lenge etter at alt annet er glemt. Er historien eller sammenligningen riktig god, blir den formidlet videre, og sprer seg som ild i tørt gress (en metafor som umiddelbart skaper et bilde i hodene våre).
Å fortelle og lytte til historier er et ritual som etablerer fellesskap. Vi har formidlet informasjon videre til nye generasjoner på denne måten siden tidenes morgen, da vi satt rundt leirbålet. Tenk bare på din egen reaksjon når noen begynner å fortelle en god historie. Du blir fokusert, forventningsfull og oppmerksom. En annen fordel med historier, er at de møter mindre motstand enn en påstand. Kledd i en historie, slipper budskapet lettere inn og påvirker oss ofte helt ubevisst.

Øv på å bruke historier for å bygge merkevaren din
Abraham Lincoln (1809–1865) praktiserte som advokat før han ble amerikansk president. Han var legendarisk for sine åpnings- og sluttprosedyrer. I rettssalen hadde han juryen i sin hule hånd, og det var ingen tilfeldighet. Han trente historiefortelling på den lokale kneipen sammen med vennene sine hver uke. Han vant ofte rettssakene sine mye takket være at han tilegnet seg kunsten å spille på følelser, fengslet sitt publikum, og fikk folk med seg.

Historier og metaforer har det til felles at de treffer hjertet, de inspirerer og motiverer. Bruk dem bevisst i din kommunikasjon, og tren på formidling. Du vil oppleve å bli lyttet til på en helt annen måte enn før.

Vil du vite mer? Jeg kan varmt anbefale Nancy Duartes video: How to tell a story (3 minutter).

Lykke til!
Catherine ;o)

Foto: Cromfreak, Pixabay

Innsikt 46 2022 | Tid til å dvele

• 



“Den er så svinnende kort den stund vi mennesker er sammen.” – Hans Børli

Når du dveler, tar du deg tid til å smake på øyeblikket, riktig nyte det, trekke det ut og gi det mer plass.
Opplevelsen av tid er subjektiv. Er det bare fem minutter til bussen går og du er sent ute, fyker fem minutter fryktelig fort. Hvis du derimot venter på bussen i regnværet, snegler tiden seg av gårde.

Hvor ofte har du vel ikke hørt folk si: «Jeg har ikke tid»? Tid er den eneste ressursen vi alle har fått like mye av, men noen synes å mestre tiden sin bedre enn andre. Hemmeligheten ligger i hvordan vi forholder oss til tiden vi har tilgjengelig. Bytter du ut «Jeg har ikke tid» med «Jeg tar meg ikke tid til dette», er forskjellen åpenbar. Det siste signaliserer et bevisst valg, en gjennomtenkt prioritering.

Legg inn tidslommer
For mange år siden bestemte jeg meg for at jeg ville minimere stress i hverdagen min. En av løsningene var å legge inn tidslommer i kalenderen og gi meg selv litt slakk før møter. Jeg planlegger alltid å være fem til 10 minutter for tidlig ute til et møte. Det gir meg rom til å «lande», trekke pusten og reflektere enda en gang over målet med møtet jeg er på vei til. Det er så mye behageligere enn å hele tiden halse etter klokken og prøve å presse mest mulig ut av dagen. I stedet for «Jeg skal bare …», leser jeg e-posten eller artikkelen når jeg har kommet frem. Opplevelsen blir helt annerledes, det blir mer ro, mindre mas og kav.

Et hav av tid
Har du tidligere vært tidsoptimist? Her er et tips: Vær bevisst på hvilke ord du bruker. Ordene skaper din virkelighet. Det er forskjell på å si «Jeg har dårlig tid, det er bare fem minutter til møtet starter» (hjertet banker fortere og du kjenner stresset komme krypende) og «Det er fem minutter til møtet starter, et hav av tid» (pusten blir roligere).

Starten på dette innlegget skrev jeg på en notatblokk på venteværelset til min kjære akupunktør Trude. Jeg var der 15 minutter før timen startet, et hav av tid …

Tenk over hvilke ord du bruker
Jeg liker å D V E L E. Dvele er et nydelig ord, «savour» på engelsk. Når du dveler, tar du deg tid til å smake på øyeblikket, riktig nyte det, trekke det ut og gi det mer plass. Da er det også lettere å praktisere takknemlighet, en vane som gjør oss godt helt ned på cellenivå. Observerer du blodceller i mikroskop, kan du tydelig se forskjell før og etter to minutter med takknemlighet – blodet flyter friere.

Meditasjon og yoga er to øvelser som også hjelper oss til å finne roen og dvele i øyeblikket, være her og nå, fryse tiden en smule og komme i kontakt med det som virkelig betyr noe for oss.

Jeg ønsker deg et riktig godt 2022 med mange gode dvele-opplevelser!
Catherine ;o)

Nito som kunde

• 

Pge2-Cathy bkp

• 

Innsikt 45 2021 | Psykologien bak vår tids møtehysteri

• 


Dårlige møter er vår tids forbannelse. Så å si alle jeg spør istemmer i at det er altfor mange møter og at en stor del av dem er unødvendige. De er fullstendig bortkastet tid!

Jeg leste nylig en artikkel i Harvard Business Review, «The Psychology Behind Meeting Overload», av Ashley Whillans, Dave Feldman og Damian Wisniewski. I artikkelen reiser de ulike interessante problemstillinger, og gir noen tips. Hva er det som gjør at vi avtaler og deltar på flere møter enn strengt tatt nødvendig? De fleste innrømmer at de er med på altfor mange møter, men få gjør noe med det.

I artikkelen refereres det til en undersøkelse som avslører at ledere opplever at 83 prosent av møtene i kalenderen er uproduktive. Møter er produktivitetsdreper nr. 1.

La oss se på hvilke underliggende psykologiske mekanismer som gjør at vi fortsetter å gjøre ting som vi vet ikke er nyttige.

1. FOMO – Fear Of Missing Out
Vi er redde for å gå glipp av noe, eller antar at vi blir sett ned på eller glemt hvis vi ikke svarer ja til alle invitasjoner. Det bygger på en falsk antagelse at du må være til stede for å være produktiv. Det å være til stede er ikke det samme som at du er engasjert eller effektiv.

Ofte viser du større engasjement ved å ikke være med i møter, men heller bruke tiden til å gjennomføre oppgaver og dermed demonstrere din verdi utenfor møterommet. Det er også lettere å takke nei til et møte hvis du vet at du bidrar i forkant eller tilbyr deg å følge opp i ettertid.

2. Ego-perspektiv
Det er når vi ser ting kun ut ifra vårt eget ståsted og våre egne behov. Det er hvis vi velger tidspunkt for møter og tidsfrister som kun passer oss, men som kanskje er skikkelig dårlige tidspunkter for resten av teamet.

Vurder om møtet er overflødig og om alternativ bruk av tiden til teamet vil gi større avkastning. Artikkelen viser til et firma som regnet ut at ett ukentlig mellomledermøte kostet dem 15 millioner dollar i året. Hvis vi oftere tenker over kostnaden ved å møtes, ville vi nok være mer restriktive og i større grad verne om vår tid.

3. Forpliktelsesmøter
Det er når lederen bruker møter for å få folk til å gjøre det de har lovet. En ekstern deadline som et møte med leder kan være effektivt som motivasjon, men å bruke tid på at alle skal rapportere er ofte unødvendig. Kanskje er det bare en person som ikke overholder tidsfristen, og da er det bedre å ta det direkte med vedkommende.

Belønn den atferden du vil se mer av. Et anbefalt tiltak er at møter kanselleres dersom deadline er møtt. Kanselleringen blir da en belønning for at vi har nådd målet. Lederen kan sende en takkemail og gjøre et poeng av at vi alle har spart en time!

4. Haste-effekten
Når vi er stresset kan det å fullføre tilsynelatende presserende (men faktisk uviktige) oppgaver gi en viss tilfredsstillelse. Det å avtale og delta på møter kan bidra til at vi opplever å være produktive. Derfor verger vi oss for å avslå, særlig hvis det er faste møter.

Løsningen er færre, og kortene møter. Gjør det til en vane å utfordre om det virkelig er nødvendig å ha møte neste gang, eller om vi skal droppe det og spare verdifull tid.

5. Hukommelsessvikt
Altfor ofte ender vi opp med å snakke om de samme tingene om og om igjen, bare fordi ingen husker hva som ble diskutert sist.
Gjør alltid en oppsummering på slutten av møtet og skriv et kort referat. Det er nyttig også for dem som ikke var med på møtet.

6. Kollektiv handlingslammelse
Selv om vi alle opplever det samme (bortkastet møte), antar vi ofte at vi er den eneste som har det sånn. Derfor fortsetter vi i samme tralten, uten å ta tak i det.

Del dine frustrasjoner og tilbakemeldinger åpent slik at dere i fellesskap kan identifisere og luke bort uproduktive møter.

Psykologiske fallgruver er ofte ubevisste og universelle. En større forståelse for hvorfor vi reagerer som vi gjør kan bidra til å frigjøre tid i kalenderen, skape bedre møtekultur og smartere arbeidsprosesser. Ta tak i det nå, se gjennom kalenderen og vurder om det er noen møter du kan droppe.

Her er link til den opprinnelige artikkelen.

Lykke til med å ta tiden din tilbake!
Catherine ;o)

Foto: gstockstudio. Artikkel publisert på tilt.work

Innsikt 44 2021 | Slutt å kaste gelé

• 

Sitatet til den franske forfatteren Voltaire «Hemmeligheten ved å kjede folk, er å fortelle alt» var sant på 1700-tallet, og det er enda mer relevant i dag. Vi har hørt det før: «Less is more», men hvor ofte tar vi det innover oss, og former våre budskap deretter? Det handler om kunsten å velge bort: Noe må gå på offerbålet, for at det som står igjen skal være tydelig.




The Jelly Effect
Vi vil så gjerne fortelle alt, og da drukner hovedbudskapet! Metaforen forfatteren Andy Bounds bruker er: ”Business people say too much irrelevant stuff. It’s like filling a bucket with jelly, and flinging it at the other person, hoping some of it will stick.” Slutt å kaste gelé!

Daglig blir vi bombardert med en mengde irrelevant informasjon, det er for mye støy. Hvor mange av oss har ikke opplevd å bli utsatt for dårlige presentasjoner eller foredrag hvor vi etter få sekunder forstår at vi nok en gang vil komme til å kjede oss til døde?

En firmapresentasjon starter gjerne med: «Vi er representert i 20 land, og har 1000 ansatte, bla bla bla …». Gjesp, hvem bryr seg? Det eneste kunden er opptatt av er «What’s in it for me?», på hvilken måte kan dere hjelpe meg? Hva sitter jeg igjen med etter at du har gjort jobben? Hva vil jeg få, helt konkret, ut av å inngå en avtale med ditt firma? Hva er verdien for meg? Kutt ut «corporate crap» og kom frem til poenget raskt, før du mister folks oppmerksomhet.

Jeg siterer Hans Geelmuyden: Det er lett å snakke, men vanskelig å få sagt noe. Ja, vi var mer ordknappe før i tiden. Fader vår og De ti bud består av få ord (hhv. 67 og 75 ord). Den amerikanske uavhengighetserklæringen består av kun 300 ord. Her veiet man tydeligvis sine ord på gullvekt. Dette er tekster som har betydd mye for mange mennesker i mange år, men hva med et EU-direktiv om karamellimport? 24.911 ord!



Tips for å spisse budskapet
Her er noen tips som kan hjelpe deg til å spisse budskapet ditt:


Når du skal kommunisere – det være seg skriftlig eller muntlig – tenk igjennom og skriv ned:

1. Målet ditt: Hva ønsker jeg å oppnå med dette møtet, denne mailen eller dette foredraget – helt konkret?

2. Hovedbudskapet: Essensen i det jeg vil formidle, destillert ned til én setning. Tenk på en saus, den blir langt bedre når den blir redusert.

3. Ønsket etterlatt inntrykk: Hva vil jeg at folk skal tenke, føle og kanskje til og med gjøre når jeg har formidlet budskapet mitt?

Har du disse tingene klart for deg, og du har skrevet dem ned, er sjansene mye større for at du når igjennom med ditt budskap.



Tenk på gelé-effekten neste gang du tar ordet, og sørg for å være kort, konsis og verd å lytte til.




Innsikt 43 2021 | Det er en sjelden luksus å bli lyttet til

• 
1
Det er en sjelden luksus
å bli lyttet til ...
2
Helt fra vi var barn har vi lært – og blitt oppfordret til – å snakke, men vi har aldri lært å lytte, og de fleste er skikkelig dårlige til det.
previous arrowprevious arrow
next arrownext arrow



Helt fra vi var barn har vi lært – og blitt oppfordret til – å snakke, men vi har aldri lært å lytte, og de fleste er skikkelig dårlige til det.

Legg merke til neste gang du hilser på noen du aldri har truffet før, de fleste er mer opptatt av å si sitt eget navn, enn å lytte til hva du sier. En venn av meg gjorde et eksperiment for mange år siden, og presenterte seg en hel kveld som “En bunt gulrøtter”. Ingen reagerte!

Stephen Covey beskriver i sin bok “De syv gode vanene” noen tidløse prinsipper for selvledelse og samspill. Søk først å forstå, deretter å bli forstått”, er den femte vanen. De fleste er mer opptatt av å få frem egne meninger enn å høre på hva andre har på hjertet. Veldig få lytter for å forstå, for å fange opp mulige nyanser som de selv ikke har tenkt på eller bare lytte fordi noen trenger å bli hørt.

3 måneder på lyttetreningsleir
Jeg liker å sette meg mål og trene på å finslipe ferdigheter. For en tid tilbake satte jeg meg som mål å lytte 70% av tiden når jeg var sammen med andre. Dette bestemte jeg meg for å gjøre i tre måneder. Jeg gruet meg litt, for jeg er jo glad i å snakke, men jeg var «on a mission» og var fast bestemt på å gjennomføre det. Det som slo meg var hvor interessant det var! Jeg lærte masse, fikk innblikk i folks tanker og idéer på en helt annen måte enn før. Jeg stilte spørsmål og ble trukket lenger inn i deres verden. Jeg ble beriket.
Her er et sitat fra boken til Covey som jeg minner meg selv på med jevne mellomrom:

Når jeg ber deg om å lytte, og du begynner å gi råd, har du ikke gjort det jeg ba deg om.
Når jeg ber deg lytte til meg, og du begynner å fortelle meg hvorfor jeg ikke bør føle slik, tramper du på følelsene mine.
Når jeg ber deg om å lytte, og du føler at du må gjøre noe for å løse problemet mitt, har du sviktet meg, selv om det kan høres merkelig ut.
Lytt! Alt jeg ber om er at du lytter, ikke at du sier eller gjør noe – bare hør på meg.
– Ralph Roughton.

Innen coaching snakker vi om tre nivåer av lytting: Subjektiv, objektiv og global lytting.

Subjektiv lytting: Her er vår indre dialog aktiv. Det handler om deg og ditt, du har fokus på egen indre stemme, og det gjør at du ikke hører ordentlig etter.

Objektiv lytting: Her har du all oppmerksomhet rettet mot den som snakker, alt rundt er koblet ut. Du er oppmerksom på stemmeleiet, og hører mer enn bare ordene, du er oppmerksom som det som ligger under budskapene.

Global lytting: Du tar inn alt! Du er var på hva slags energier det er her. Hva er det usagte? Hvis du kommer inn i et rom hvor det er trykket stemning, merker du det med én gang. Du lytter til det som foregår rundt, det er som om du har antenner, og du tar inn det som foregår. Når du sier noe selv, er du var på hvordan vedkommende vil oppleve det.

Det er en sjelden luksus å bli lyttet til med full oppmerksomhet, på en måte som gjør at du får lyst til å fortelle mer. Teknologien har nok mye av skylden for det, da den griper mer og mer inn i hverdagen vår, og tar stadig større plass på bekostning av reelt tilstedeværende nærvær. Men det er jo vi som er ansvarlige for hvordan vi benytter teknologien. Vi har alle godt av å reflektere over hvordan den påvirker oss og vår kommunikasjon.

Neste gang du snakker med noen, det være seg via skjerm eller fysisk, vær bevisst på å lytte aktivt med hele deg, og legg merke til hvilken effekt det har på relasjonen.

Maya Angelou sa det så bra: “I’ve learned that people will forget what you said, people will forget what you did, but people will never forget how you made them feel.”

Lytte til!