The Whale
0%
Achievement
Posts
Sorry, but you do not have permission to view this content.
ABCD-modellen er et nyttig rammeverk for å forstå hva som bygger tillit i relasjoner. Når du er kompetent, troverdig, bryr deg og leverer på det du lover, legger du grunnlaget for sterke og tillitsfulle relasjoner.
Jeg hadde nettopp et kurs for en ny kunde, og temaet var "Kundeservice i særklasse". En av modellene vi jobbet med, var Ken Blanchards modell for å bygge tillit i relasjoner. Tusen takk Arnold Jung, min gode samarbeidspartner, for at du delte den med meg tidligere i år.
Har du tillit i en relasjon, er mye gjort. Tillit er fundamentet for godt samarbeid, effektiv kommunikasjon og et trygt arbeidsmiljø. Fire nøkkelområder er avgjørende for å bygge og vedlikeholde tillit.
A – Able | Kompetent
"Jeg stoler på deg fordi du vet hva du driver med."
For å skape tillit er det viktig å ha de nødvendige ferdighetene og kunnskapen til å levere på det du lover. Det handler om kompetanse, erfaring og evnen til å levere gode resultater. Når andre ser at du mestrer det du gjør, blir det lettere for dem å stole på deg.
B – Believable | Troverdig
"Jeg stoler på deg fordi du er ærlig og har integritet."
Troverdighet bygger du gjennom ærlighet og konsekvent handling. Det betyr å være åpen, si sannheten – også når det er vanskelig – og stå for det du mener. Integritet gjør at andre opplever deg som ekte og pålitelig.
C – Connected | God kontakt
"Jeg stoler på deg fordi du bryr deg."
Gode relasjoner skapes når vi viser at vi ser og verdsetter andre mennesker. Det innebærer å lytte aktivt, vise empati og bygge relasjoner basert på respekt. Når folk føler seg sett, hørt og forstått, vokser tilliten.
D – Dependable | Pålitelig
"Jeg stoler på deg fordi jeg vet at jeg kan regne med deg."
Pålitelighet handler om å levere som avtalt – hver gang. Det betyr å være forutsigbar, holde frister og gjøre det du sier du skal. Når andre vet at de kan stole på deg, styrkes relasjonen.
Her er en liten refleksjonsøvelse: Hvilket av disse områdene er du aller sterkest på? Hvor har du et forbedringspotensial?
Tusen takk for at du tok deg tid til å lese, håper at denne lille modellen kan være nyttig for deg.
Catherine ;o)
VIPPS er et supereffektivt betalingsmiddel som vi er blitt glad i, fordi det gjør livet vårt enklere. VIPS med én P kan gjøre livet vårt enda bedre. Det er et akronym som oppsummerer mine fire favoritt verktøy for å bygge seg opp mentalt, bygge selvfølelse og selvtillit.
Visualiser
«Seeing is believing», er et velkjent ordtak.
Det ligger enormt mye kraft i å se for deg det du vil ha, se deg selv lykkes – akkurat som idrettsutøvere gjør før de skal prestere. Vi er i samme bransje som Steven Spielberg hele gjengen, vi lager filmsnutter i hodet hele tiden. Spørsmålet er: Hvilket terningkast ville du ha gitt dine filmer? Terningkast 1 eller 6?
Tenk deg at du er regissør, og du står fritt til å gjøre alle justeringene du vil, for å lage en kioskvelter av en film. Se for deg hvordan du er i ulike situasjoner, når du er deg selv på ditt beste. Blås opp filmen på et stort imaginært lerret, og spill filmen om og om igjen. Du vil bli overrasket over hvor effektfullt det er!
Indre dialog
Hvem snakker vi mest med i løpet av en dag tror du? Yepp, oss selv. Har du noen gang hatt en djevel på skulderen som fôrer deg med masse skit?
Ordene vi bruker påvirker oss mye mer enn vi tror, og mange er ikke bevisst på at egen indre dialog trekke dem ned. Sier vi: «Dette er vanskelig», så er det som en «bestilling». Hjernen tar det bokstavelig og produserer stresshormoner som gjør oss dårligere i stand til å håndtere situasjonen. Det blir ofte selvforsterkende, selvoppfyllende profeti.
Hver gang vi sier at vi er dårlige på noe eller sier noe negativt om oss selv, blir det en større del av vår identitet. Det blir mer og mer sant for hver gang. Vær bevisst på hva du sier til deg selv, velg ord som støtter og styrker deg. Hvorfor ikke heller si som Pippi: "Dette har jeg ikke gjort før, så det kommer sikkert til å gå bra". Ordene trigger en annen respons og fokuserer på et positivt utfall.
Plasser i fortid det du vil bort fra
Dette er et verktøy som jeg bruker for å snu en ofte ubevisst men ødeleggende indre dialog. Mange sier for eksempel: "Jeg er dårlig til å huske navn". Teknikken går ut på å distansere deg fra det du ikke vil ha. Du plasserer i fortid det du vil bort fra, og erstatter det med det du vil ha i stedet.
Reis deg opp, ta et steg fysisk tilbake, og si høyt: "Før var jeg dårlig til å huske navn".
Så tar du et steg frem, og sier høyt med overbevisning: "Nå jobber jeg med å bli helt rå på å huske navn!" (finn dine egne ord som passer for deg).
Hjernen kjøper ikke at du over natten - som ved et mirakel - er blitt mester på det, men den kjøper at du er i prosess. Det er troverdig, og da får hjernen et nytt bilde å jobbe mot. Vi har 86 milliarder hjerneceller, og de vil rigge seg mot det nye målet. De vil "Lock on target", det er akkurat som å bestille noe på nettet: Order now!
Sett grenser, si nei med stil
Mange sliter med å prioritere og finne en god balanse mellom jobb og privat. Det er noe med å akseptere at vi får ikke gjort alt, noe må gå på offerbålet. Det gjelder å velge og velge bort og noen ganger si nei - med stil, som jeg liker å kalle det - for det går an å sette grenser uten at det går utover relasjonen. De fleste innrømmer at de er med på altfor mange møter, men få gjør noe med det. Det er noen underliggende psykologiske mekanismer som gjør at vi fortsetter å gjøre ting som vi vet ikke er nyttige.
Det å si nei faller mange tungt for hjertet, og det er flere grunner til det. En er FOMO: Fear Of Missing Out. En annen er FOPO, har du hørt den? Det er Fear Of Pissing someone Off. Vi er redde for å gå glipp av noe, eller frykter at vi blir glemt eller at det oppfattes negativt hvis vi ikke svarer ja til alle invitasjoner. Sier vi nei til ett møte, har vi plutselig frigjort én time - et hav av tid! Min erfaring er at du får respekt når du setter grenser med stil.
Håper at du har fått noen idéer til hvordan du kan VIPSe deg selv til en bedre hverdag.
Lykke til!
Catherine ;o)
VIVA er en huskeregel for deg som vil skape engasjement.
Kampen om oppmerksomhet er tøff. Vi er vant til å få servert informasjon i kvikke kutt og faller fort av dersom det som skjer på scenen eller skjermen ikke fenger.
Tenk tilbake til det siste møtet du var i, hvordan var din opplevelse? Har du noen gang kjent på "Death by PowerPoint?"
Wall Street Journal gjorde en undersøkelse for noen år siden blant 200 toppledere, hvor de spurte: Hva synes du om presentasjoner du hører? De svarte at halvparten var "direkte søvndyssende" og 43 prosent var "fryktelig kjedelige" og kun 7% var "inspirerende".
Hvordan kan du vende "søvndyssende" til "inspirerende"?
VIVA er en god huskeregel som jeg lærte av min gode samarbeidspartner Vibeke Holtskog, og som jeg har hatt mye glede av. Tipsene hjelper deg til å holde møter og kurs som ikke bare fanger, men holder fast ved deltakernes interesse.
Vi vil jo gjerne at deltakerne skal ha puls! Vi kjeder oss raskere enn før, skap derfor rytmebrudd med jevne mellomrom. Det kan være i form av en historie, et spørsmål, skrive noe på en flippover eller la folk reflektere i et par minutter for så å dele sine tanker i plenum. Ekspertene anbefaler å snakke i maksimum 10 minutter før du legger inn et brudd i rytmen. Dette er særlig viktig i digitale møter eller kurs.
Digitale møter krever mer av deg. Mange gjemmer seg bak presentasjonen og lar PowerPointen være hovedfokus. Det blir fort kjedelig, særlig fordi bildet av deg blir bittelite oppe i et hjørne. Trykk på "B"-tasten som gjør at skjermen går i sort, da får du fokus med én gang. I digitale møter, avslutt skjermdeling og vis ansiktet ditt med jevne mellomrom.
Husk også å variere stemmen ved å legge trykk på viktige ord og ha forskjellig energinivå, ellers blir det monotont. Engasjement smitter, deltakerne speiler deg. Hvis du vil ha engasjerte deltakere, må du vise engasjement selv. Vis at dette er noe du tror på og brenner for.
Involver
Involvering skaper engasjement! Det handler om å snakke med, ikke bare til. Vis interesse, still spørsmål! Hva er viktig for dem? La folk få tid til å tenke og dele svarene i plenum eller i chatten. Få i gang en to-veis kommunikasjon. Vis at du ser dem og bryr deg. Bruk navn, det liker folk og det føles så mye mer personlig!
Min erfaring er at jo mer involvert deltakerne blir, jo bedre er opplevelsen for dem og de vil også huske mer. Når de får anledning til å reflektere der og da og snakke sammen om hva dette betyr i egen hverdag, får tilhørerne mer igjen for tiden de investerer. ROI kan også stå for Return On Involvement.
Visualiser
Vi husker bilder bedre enn ord. Visuelle elementer øker forståelsen, gir assosiasjoner og appellerer til følelsene. Det kan være et fotografi, en illustrasjon, en graf, modeller, en prosesspil, en videosnutt eller konkrete eksempler som skaper bilder i folks hoder.
En visuell fremstilling fester seg på en helt annen og dypere måte enn ord og tørre fakta. Gi stoffet ditt liv!
Aktiviser
La oss si at du skal ha en times digitalt møte. Du har gjerne folks oppmerksomhet i starten, så faller den og er det på laveste nivået etter 20-30 minutter. Den øker igjen når de øyner at det nærmer seg slutten og kaffepause!
Få deltakerne til å gjøre noe. La dem snakke sammen og reflektere over hvordan de kan bruke det du formidler i sin egen hverdag. Hva betyr dette for dem? Ha i bakhodet at deltakerne spør seg "What’s in it for me?"
Skap dramaturgi
VIVA hjelper deg til å krydre innholdet ditt akkurat som du spriter opp en god saus. Jeg har gjort det til en vane å samle krydder i en mappe på PC-en som heter "Inspirasjonsbank". Kommer jeg over noe som fanger min interesse, så tar jeg vare på det. Etter hvert har jeg fått et fyldig utvalg å plukke fra, og det gjør det så mye morsommere å formidle.
Du finner flere verdifulle tips i Vibeke Holtskogs bok: "Digital formidling som funker".
Lykke til!
Catherine ;o)
Sorry, but you do not have permission to view this content.
Sorry, but you do not have permission to view this content.
Vi kan ikke gjøre noe med at endringer skjer. Det vi kan gjøre noe med er hvordan vi håndterer endringer.
Motivere til endring – for noen er utsagnet en selvmotsigelse, de er absolutt ikke motivert for endring. «Endring hører livet til. Ingen går gjennom livet uten også å møte det uventede og ubehagelige» skriver Per Anders Nordengen i en nydelig bok «Når forandring ikke fryder».
Endring innebærer gjerne at vi må gi slipp på noe kjent og kjært, og leve videre med noe ukjent og utrygt.
Mange føler på at ting endrer seg i et stadig hurtigere tempo. Raskere og raskere går det, det blir vanskelig å henge med. For noen år siden hørte jeg et TED-foredrag om endring, og Alistair Creamer sa det ganske brutalt: «Change will never be so slow again… Get used to it!»
I dette landskapet skal vi alle navigere.
Hva gjør endringer med oss?
Noen opplever endring som noe positivt, noe de får energi av. For andre oppleves endring som noe negativt, et tap og noe som er forbundet med sorg. Vi er forskjellige som mennesker, og vi reagerer ulikt. Ofte henger det sammen med tidligere opplevelser og hvilke assosiasjoner vi knytter til endring.
Fra naturens side er vi skapt for å være på vakt mot endringer. Endring fremstår ofte som en potensiell fare og trigger vår automatiske respons. Varsellampene blinker og vi møter endringen med skepsis: Hva er dette? Kan det true meg og min nåværende situasjon?
Da vi bodde i grotter og jaktet på ville dyr, kunne en hvilken som helst endring i landskapet bety en livsfare. Det kunne være en tiger bak sivet der borte. Denne evnen til å være på vakt, er det som har holdt oss i live. At våre forfedre var gode på dette, gjør at vi er så heldige å være her i dag.
Det som skjer når vi føler oss utrygge og blir stresset, er at den eldste delen av hjernen vår – reptilhjernen – reagerer på instinkt. Adrenalin og kortisol pumpes ut i kroppen vår – vi gjør oss klar til å slåss eller flykte.
Hvordan kan dette gi seg utslag i jobbhverdagen vår?
Du kommer på jobb, det er en velkjent situasjon. Det kan sammenlignes med å stå på toppen av et fjell. Du har stått her en stund, du gjør stort sett det du gjorde i går. Det er trygt og forutsigbart.
Så skjer det noe og du får beskjed om en omfattende omorganisering. I overført betydning innebærer det at du må flytte deg over til en helt annen fjelltopp. Noen får energi av dette og reagerer med entusiasme, mens andre opplever det som en ny og usikker fremtidig situasjon. Den nye toppen ser ved første øyekast uoverstigelig ut.
Vi kan ikke gjøre noe med at endringer skjer. Det vi kan gjøre noe med er hvordan vi håndterer dem, hvordan vi velger å la dem påvirke oss. Det flotte er at evnen til å takle endring kan opparbeides og læres. Vi kan motivere oss selv til endring.
Her er noen tips:
1. Still spørsmål
En enkel, men virkningsfull ting vi kan gjøre, er å stille spørsmål. Når vi stiller gode spørsmål, trigges hjernen vår og vi vil automatisk fokusere fremover. Det bidrar til å tenke kreativt og finne muligheter. Her er spørsmål du kan stille deg:
Hva kan jeg/vi påvirke i denne situasjonen?
Hva er det første steget vi kan ta som bringer oss i retning av en løsning?
Hva er bra med dette problemet?
Gode spørsmål roer ned hjernen. Det hjelper oss å flytte fokus fra det som har skjedd til det vi kan gjøre med det. Det bringer oss over til det andre tipset.
2. Vær bevisst ditt fokus
Påvirk selv eller bli påvirket. Det er fort gjort å bekymre seg og fokusere på det negative i en situasjon. Den negative energien som genereres ved å bekymre seg, gjør at vi kaster vi bort verdifull tid og energi på noe vi allikevel ikke kan gjøre noe med. Endringen kommer til å skje uavhengig av vår reaksjon. Det er mer nyttig å ha fullt fokus på det vi kan påvirke – da setter vi oss i førersetet og får større påvirkningskraft.
3. Pust
Pust er den enkleste måten å redusere stress på. Vi puster ca. 20.000 ganger i løpet av en dag, men de fleste av oss puster ikke riktig, og får derfor ikke full effekt. Over 80% av befolkningen puster høyt oppe i brystet, en overfladisk pust som fører til stive og anspente muskler. Vi får for lite oksygen til hjernen og cellene, og det forsterker den urolige stressfølelsen vi har fra før.
Min tidligere korlærer Anett Aarsland sier at det er umulig å stresse samtidig som du puster dypt og har fokus på pusten. Riktig pust renser og fungerer som en massasje for dine indre organer. Det er som å sende cellene dine på spa!
Praktisk øvelse: 2 minutters puste-spa
Start med å puste ut. Press ut så mye luft du kan ved å bruke core-muskulaturen. Så smiler du og lar luften sive inn igjennom nesen og da slipper du magen ut.
Denne type pusteteknikk har en umiddelbar beroligende effekt, gode dype åndedrag bidrar til: Mindre stress og spenninger, det kan gi deg et nytt perspektiv på det du holder på med og det gir mer trygghet og ro i krevende situasjoner. Pust med magen!
Se mulighetene
Endringer setter et press på oss – som individer og organisasjoner. Samtidig ligger det muligheter i endringspresset. Kunder jeg jobber med forteller om endringer de har gjennomgått. Det har ofte vært noe av det tøffeste de har opplevd, det har vært vanskelig og tidvis smertefullt. Samtidig er det mange som opplever, når de ser seg tilbake, at de har kommet styrket ut av det. De har lært noe, oppnådd en ny innsikt om både seg selv og om den verden de lever i. Ikke så rent sjelden opplever de en større grad av indre trygghet etter å ha blitt satt på en slik prøve og mestret den. Det er som om de har en fått en indre stemme som forteller: «Når du har klart denne utfordringen, så klarer du det meste».
Når vi blir satt på prøve og kommer oss gjennom tøffe omstillinger, kommer vi ofte styrket ut det. Det skapes historie og kultur som vi kan samles om og som gjør at vi kjenner stolthet og en kollektiv selvtillit som er gull verdt. Vi har opplevd styrken i å jobbe sammen mot felles mål.
Ludvig og Solan
Vi søker alle på den ene siden trygghet, og på den annen side spenning og muligheten til å lære nytt og å utvikle oss. Jeg vil avslutte med et utdrag av boken til Per Anders Nordengen, «Når forandring ikke fryder»:
Gjennom Ludvig og Solan Gundersen har Kjell Aukrust beskrevet to kjente figurer med helt motsatte holdninger til livet.
Ludvig representerer trygghetsbehovet. «Det er fali’ det», er hans yndlingskommentar. Alt nytt og all endring er farlig, og det meste kan gå galt. Det sikreste prosjektet for Ludvig er å bli i sengen hele dagen, helst innerst ved veggen.
Solan Gundersen representerer risiko. Han elsker fart og spenning. Han lever livet i sterke farger, og har full trøkk på både gass- og livspedalen. Han er impulsiv og kvikk, tar sjanser og våger det spenningsfylte.
Trygghetsdelen er ofte større enn risikodelen. For å bli endringsdyktige, trenger vi å utvide risikorommet i oss. Det handler om å balansere trygghet og risiko. Mestringsstrategiene må stadig fornyes og oppdateres. Derfor trenger vi mer enn noen gang endringskompetanse. Både samfunnet og arbeidsplassene har behov for omstillingsvillige og endringsdyktige mennesker som ikke «går i kjelleren» og blir deprimerte i møte med de endringene som kommer.
Lykke til med å motivere deg selv til endring!
Takk for at du leser Innsikt og god førjulstid.
Catherine ;o)
Tidligere utgaver av Innsikt.