Catherine Lemaréchal
Vet du hvordan man trener delfiner?
Treneren bruker en lang stang, som han holder nederst i bassenget. Hver gang delfinen svømmer over stangen, får han fisk. Gradivis heves stangen.
Hvis delfinen svømmer under, får han ikke kjeft men får ganske enkelt ikke fisk. Delfiner er svært intelligente dyr, de skjønner fort at den ønskede atferden lønner seg. De forteller til resten av gjengen i bassenget: «Hei bli med, han her er grei, når vi gjør kule ting så får vi belønning!».
Slik blir de inspirert til og får lyst til å gjøre sitt beste.
Det interessante er at hvis en trener behandler en delfin dårlig, går delfinen til streik. Hver gang treneren nærmer seg bassengkanten, svømmer delfinen sin vei. «Jeg vil ikke jobbe med deg mer…». Og ikke nok med det, han får med seg resten av gjengen også – det er fullt mytteri i bassenget. Treneren er ferdig der, og må finne seg en annen jobb.
Vi blir inspirert når vi ferskes i å gjøre noe bra.
Når dine medarbeidere, lederen, ektefellen, barna eller venner gjør noe du liker, gi dem "fisk" i form av en ektefølt stor takk, og del hva det gjør med deg. Gjør det til en vane å gi andre en hyggelig kommentar og tilbakemelding på hva du synes at de gjør bra eller hva du setter pris på hos dem.
En liten investering kan gi stor avkastning
En avdelingsleder bestemte seg for å sende en hyggelig sms eller mail til en av sine ansatte hver morgen. Det tok ham to minutter. På kort tid økte produktiviteten i avdelingen med 30%. Det er smittsom og selvforsterkende, det vi fokuserer på forsterker vi.
Tusen takk for at du leser dette, det setter jeg stor pris på!
Catherine ;o)
Se også Simon Sineks glimrende TED-talk: How great leaders inspire action
En av de aller beste videoene jeg har sett!
Vi mennesker har en unik evne til å forestille oss fremtiden, det skiller oss fra dyrene.
Ordet visjon stammer opprinnelig fra latin visio, se: syn, åpenbaring; og betyr en fremtidsrettet forestilling. En visjon er et mentalt bilde av en ønsket fremtid. En god visjon inspirerer deg til å gjøre ditt beste. Mange bedrifter har en visjon, selv om den ikke alltid er kommunisert godt nok internt i organisasjonen.
Tusen takk for at du tok deg tid til å lese dette, håper at du vil ha glede av det.
Hvorfor skal vi ha en visjon?
En god visjon
Enkeltpersoner kan også ha stor glede av å ha sin egen visjon. Det viktigste med en visjon er retningen den angir. En metafor på det, er fyrtårnet som blinker i det fjerne, og hjelper deg å holde en stø kurs mot dit du vil. Når du ser det tydelig for deg, blir det lettere å komme seg dit, og å holde motivasjonen oppe.
Visjonen din kan inspirere deg til ekstra innsats, særlig når du møter motgang eller er usikker på hva du skal gjøre i en gitt situasjon. Visjonen bygger på dine verdier og det som er viktig for deg.
Mange fokuserer på det de IKKE vil ha, og navigerer i full fart mot det. Hjernen har problemer med "ikke". En negasjon forkludrer kommunikasjonen. Hvis jeg sier til deg: "Ikke tenk på en rød rose", hva skjer da? Nettopp!
Tips: Fokusér fullt og helt på det du vil ha, det gir hjernen et klart bilde å styre mot.
Lykke til!
Catherine ;o)
Enten du skal utvikle selskapets eller din egen personlige merkevare, vil du oppdage at det er mange av de samme mekanismene som gjelder.
Branding eller merkevarebygging handler om VALG, summen av det vi velger å kommunisere til omverden, for at andre skal velge oss. Tenk igjennom hva du vil bli husket for. Det beste er å formidle ditt budskap i form av historier.
Det gjelder å innta en posisjon i folks bevissthet. Da må du være tydelig og skille deg ut, samt oppleves som attraktiv for målgruppen.
Det er forbausende hvor dårlige mange er til å svare på et enkelt spørsmål som: «Hva driver du med?». Det kommer gjerne noe i retning av "Nei, jeg driver med noe IT-greier", uten et snev av stolthet i stemmen og med et kroppsspråk som signaliserer alt annet enn at dette har de lyst til å fortelle om. Det er i realiteten en gyllen anledning til å promotere deg selv. Hvor ofte får vi dette spørsmålet i løpet av et yrkesaktivt liv, som anslås i gjennomsnitt til å vare ca. 10.000 dager? Du får helt sikkert spørsmålet flere tusen ganger. Fortell om deg selv på en så spennende og engasjerende måte at de du snakker med gjerne vil høre mer, og kanskje til og med gjøre business med deg!
Hvordan svarer DU når noen spør?
En kort introduksjon kalles gjerne "Elevator pitch".
Tenk deg at du er på Oslo Plaza og skal ta heisen. Inn kommer en potensiell drømmekunde 
og trykker på 20. etasje. Denne personen er høflig og stiller det magiske spørsmålet og du vet at du har 20 sekunder til å svare på en så glitrende måte at vedkommende ber om visittkortet ditt og sier: «Det var interessant, la oss ta en prat en dag».
Lag deg en god "Elevator pitch" og tren på den til den sitter i ryggraden
En god elevator pitch er fengende, skaper tillit og gir troverdighet. Mitt stalltips er å fortelle om et prosjekt du jobber med som du synes er spennende. Da kommer ditt naturlige engasjement frem, og du kommuniserer automatisk godt.
Ofte blir ting for abstrakte, folk forstår ikke hva du snakker om. Ved å bruke konkrete eksempler vil du oppleve at folk nikker fordi de forstår nå hva du mener, og kanskje kjenner de seg igjen.
Vi liker å bli fortalt historier, og en god historie huskes bedre enn tørre fakta. Er den god nok, så blir den også gjenfortalt og jungeltelegrafen er i gang.
Lykke til!
Catherine ;o)
Visste du at du er i samme bransje som Steven Spielberg?
Vi er det alle sammen. Hver eneste dag lager vi filmer i eget hode. Før du skal på jobb, lager du mer eller mindre bevisst en film om hvordan du kommer deg dit, hvordan trafikken eller bussturen blir, hva du skal gjøre den dagen.
Du ser for deg hvordan du tror at det blir. Det samme gjelder hvis du skal gå i gang med et nytt prosjekt, eller holde en presentasjon.
Vi lager altså massevis av små filmsnutter hver dag, hele tiden. Spørsmålet er, hva slags filmer lager vi? Er det skrekkfilmer eller er det gode filmer?
Hvilket terningkast ville du ha gitt dem?
Det fine er at i det øyeblikket vi blir bevisst på at vi kan velge kvaliteten på filmen, er vi i stand til å endre den slik at den støtter oss i stedet for å hemme oss.
Jeg coachet en toppleder en gang som hadde sceneskrekk. Da jeg spurte ham hvordan han skremte seg selv, svarte han at han pleide å si til seg selv: «Tenk om de ikke synes at det er interessant det jeg forteller. Tenk om jeg glemmer det jeg skal si. Tenk om jeg rødmer, åh nei jeg må ikke rødme». Han fôret hjernen med alt han IKKE ville ha, og fremprovoserte nettopp det han ønsket å unngå. Da ble han usikker, da glemte han det han skulle si, da rødmet han.
Hjernen tar ting bokstavelig. Det du forestiller deg, blir som en bestilling. Tenk deg at du er på restaurant, du ville ikke ha bestilt en rett du ikke liker. Min kunde begynte å lage gode filmer av folk som smilte da han snakket, de nikket interessert og de kom opp etterpå for å stille spørsmål. Da kjente han seg tryggere med én gang, og etter at vi hadde trent på dette noen ganger, ble han gradvis mye mer komfortabel. Etter siste coachingtime sa han: "Catherine, nå gleder jeg meg til å presentere."
Tips:
Neste gang du skal lage en film, sørg for at den gir deg akkurat det du vil ha. Klipp bort uønskede scener, gjør de endringene du trenger å gjøre for at det skal bli en god opplevelse for deg. Legg merke til hvordan det blir annerledes da.
Det vi fokuserer på forsterker vi.
Lykke til som filmskaper! Har du spørsmål eller kommentarer, er du velkommen til å ta kontakt.
Catherine ;o)
Vil du ha mer energi og handlingskraft? Gjør noe med ordene du bruker. Små nyanser i språket vårt, har en stor effekt på vårt humør, vårt tankesett, på våre relasjoner og på hva vi oppnår av resultater.
Noen har for vane å bruke et negativt ladet språk som "jeg burde", "jeg må" eller "dette er vanskelig". Forskning viser at det trigger umiddelbart stresshormoner i hjernen, som hemmer oss i det vi holder på med.
Når vi bruker et reaktivt eller defensivt språk, føler vi oss verre og ser ikke så lett muligheter. Vi føler oss maktesløse, og glir lett inn i offerrollen. Det begrenser vår evne til å tenke klart, og det blir ofte selvforsterkende fordi vi leter etter bekreftelser på vårt syn.
Forskning viser at når vi endrer ordene vi bruker til mer proaktive som "jeg velger", "jeg vil", "det er nytt og annerledes for meg men jeg kaster meg uti det", så endrer vi samtidig kjemien i hjernen. Bruker du et proaktivt språk, føles det annerledes - selv om det bare er små nyanser i det du sier. Det gjør en forskjell å si: "Nå BURDE jeg skifte dekk" (føles som et ork, og trigger dårlig samvittighet) og "Jeg VELGER å skifte dekk, for da er jeg klar når snøen kommer". Det gir mer energi og motivasjon til å gå i gang.
En jeg hadde på et kurs en gang sa, selv de hyggelige tingene oppleves som en byrde når jeg bruker "må" eller "burde". Med et proaktivt språk, føler vi oss bedre og tar bedre valg. Vi får umiddelbart mer energi og handlingskraft. Vi ser nå muligheter der vi før bare så begrensninger. Når vi tenker etter, så er det egentlig veldig få ting vi MÅ.
Vi går snart inn i desember måned og førjulstid, som mange forbinder med stress og mas. Mitt TIPS til deg i dag er: Erstatt " må" eller "burde" med "kan", "vil" eller "velger å" + legg på en fordel og legg merke til forskjellen.
Velg å ha en riktig fin førjulstid!
Catherine ;o)
Hva får oss til å ønske å hente frem det beste i oss selv?
Riccardo Muti var dirigent ved La Scala i Milano. En dag fikk han et brev signert av 700 ansatte, med følgende beskjed: "You're a great conductor. We don't want to work with you, please resign. Why? Because you don't let us develop. You're using us as instruments, not as partners". Musikerne hadde mistet gleden ved å spille. Han måtte gå.
Dirigenten Carlos Kleiber har en helt annen lederstil og utstråling enn Muti. Legg merke til øynene og kroppsspråket. Han får spillerne til å bringe frem sitt beste, gjennom å invitere til samspill. Partnerskapet mellom dirigent og orkester er lystbetont og gjensidig forsterkende.
Det minner meg om teori X og Y innen ledelse. Mc Gregor var en amerikansk professor i ledelse ved MIT Sloan School of Management. I sin bok "Mennesket og bedriften" lanserte han teori X og Y. Muti ville falt innenfor hans teori X, som beskriver en hemmende, autoritær og kontrollerende leder, som ikke gir utviklingsmuligheter til sine ansatte. Teori Y derimot oppleves som frigjørende. Lederen viser tillit, gir ansvar og rom for utvikling.
Ledere forventer motiverte medarbeidere, men hvor motiverende er lederne? Det skal lite til for at en medarbeider opplever å bli sett, mens effekten ofte er stor. Et eksempel er lederen som bestemte seg for å starte hver dag med å sende en hyggelig mail eller sms til en i sitt team. På kort tid økte produktiviteten i avdelingen med 31%. En liten investering ga en uforholdsmessig stor avkastning.
Det er så enkelt, men få gjør det. Sett av noen minutter hver dag til å vise andre oppriktig oppmerksomhet. Ta en uformell prat med en medarbeider, vis interesse og lytt aktivt. Legg merke til hvilken "Return On Involvement" du får. Det motiverer, gir energi og skaper engasjement. Det beste er at det er et vinn-vinn, begge parter får glede av det.
Avslutningsvis vil jeg gjerne dele foredraget av Itay Talgam som historien over er hentet fra: "Lead like the great conductors". Jeg ble tipset om videoen av en god venn, og ble betatt! Klippet illustrerer godt forskjellen som gjør en forskjell innen ledelse. La deg inspirere.
"You do a very small gesture and suddenly, out of the chaos, order. Noise becomes music." – Itay Talgam