Innsiktsmail
ABCD-modellen er et nyttig rammeverk for å forstå hva som bygger tillit i relasjoner. Når du er kompetent, troverdig, bryr deg og leverer på det du lover, legger du grunnlaget for sterke og tillitsfulle relasjoner.
Jeg hadde nettopp et kurs for en ny kunde, og temaet var “Kundeservice i særklasse”. En av modellene vi jobbet med, var Ken Blanchards modell for å bygge tillit i relasjoner. Tusen takk Arnold Jung, min gode samarbeidspartner, for at du delte den med meg tidligere i år.
Har du tillit i en relasjon, er mye gjort. Tillit er fundamentet for godt samarbeid, effektiv kommunikasjon og et trygt arbeidsmiljø. Fire nøkkelområder er avgjørende for å bygge og vedlikeholde tillit.
A – Able | Kompetent
“Jeg stoler på deg fordi du vet hva du driver med.”
For å skape tillit er det viktig å ha de nødvendige ferdighetene og kunnskapen til å levere på det du lover. Det handler om kompetanse, erfaring og evnen til å levere gode resultater. Når andre ser at du mestrer det du gjør, blir det lettere for dem å stole på deg.
B – Believable | Troverdig
“Jeg stoler på deg fordi du er ærlig og har integritet.”
Troverdighet bygger du gjennom ærlighet og konsekvent handling. Det betyr å være åpen, si sannheten – også når det er vanskelig – og stå for det du mener. Integritet gjør at andre opplever deg som ekte og pålitelig.
C – Connected | God kontakt
“Jeg stoler på deg fordi du bryr deg.”
Gode relasjoner skapes når vi viser at vi ser og verdsetter andre mennesker. Det innebærer å lytte aktivt, vise empati og bygge relasjoner basert på respekt. Når folk føler seg sett, hørt og forstått, vokser tilliten.
D – Dependable | Pålitelig
“Jeg stoler på deg fordi jeg vet at jeg kan regne med deg.”
Pålitelighet handler om å levere som avtalt – hver gang. Det betyr å være forutsigbar, holde frister og gjøre det du sier du skal. Når andre vet at de kan stole på deg, styrkes relasjonen.
Her er en liten refleksjonsøvelse: Hvilket av disse områdene er du aller sterkest på? Hvor har du et forbedringspotensial?
Tusen takk for at du tok deg tid til å lese, håper at denne lille modellen kan være nyttig for deg.
Catherine ;o)
VIPPS er et supereffektivt betalingsmiddel som vi er blitt glad i, fordi det gjør livet vårt enklere. VIPS med én P kan gjøre livet vårt enda bedre. Det er et akronym som oppsummerer mine fire favoritt verktøy for å bygge seg opp mentalt, bygge selvfølelse og selvtillit.
Visualiser
«Seeing is believing», er et velkjent ordtak.
Det ligger enormt mye kraft i å se for deg det du vil ha, se deg selv lykkes – akkurat som idrettsutøvere gjør før de skal prestere. Vi er i samme bransje som Steven Spielberg hele gjengen, vi lager filmsnutter i hodet hele tiden. Spørsmålet er: Hvilket terningkast ville du ha gitt dine filmer? Terningkast 1 eller 6?
Tenk deg at du er regissør, og du står fritt til å gjøre alle justeringene du vil, for å lage en kioskvelter av en film. Se for deg hvordan du er i ulike situasjoner, når du er deg selv på ditt beste. Blås opp filmen på et stort imaginært lerret, og spill filmen om og om igjen. Du vil bli overrasket over hvor effektfullt det er!
Indre dialog
Hvem snakker vi mest med i løpet av en dag tror du? Yepp, oss selv. Har du noen gang hatt en djevel på skulderen som fôrer deg med masse skit?
Ordene vi bruker påvirker oss mye mer enn vi tror, og mange er ikke bevisst på at egen indre dialog trekke dem ned. Sier vi: «Dette er vanskelig», så er det som en «bestilling». Hjernen tar det bokstavelig og produserer stresshormoner som gjør oss dårligere i stand til å håndtere situasjonen. Det blir ofte selvforsterkende, selvoppfyllende profeti.
Hver gang vi sier at vi er dårlige på noe eller sier noe negativt om oss selv, blir det en større del av vår identitet. Det blir mer og mer sant for hver gang. Vær bevisst på hva du sier til deg selv, velg ord som støtter og styrker deg. Hvorfor ikke heller si som Pippi: “Dette har jeg ikke gjort før, så det kommer sikkert til å gå bra”. Ordene trigger en annen respons og fokuserer på et positivt utfall.
Plasser i fortid det du vil bort fra
Dette er et verktøy som jeg bruker for å snu en ofte ubevisst men ødeleggende indre dialog. Mange sier for eksempel: “Jeg er dårlig til å huske navn”. Teknikken går ut på å distansere deg fra det du ikke vil ha. Du plasserer i fortid det du vil bort fra, og erstatter det med det du vil ha i stedet.
Reis deg opp, ta et steg fysisk tilbake, og si høyt: “Før var jeg dårlig til å huske navn”.
Så tar du et steg frem, og sier høyt med overbevisning: “Nå jobber jeg med å bli helt rå på å huske navn!” (finn dine egne ord som passer for deg).
Hjernen kjøper ikke at du over natten – som ved et mirakel – er blitt mester på det, men den kjøper at du er i prosess. Det er troverdig, og da får hjernen et nytt bilde å jobbe mot. Vi har 86 milliarder hjerneceller, og de vil rigge seg mot det nye målet. De vil “Lock on target”, det er akkurat som å bestille noe på nettet: Order now!
Sett grenser, si nei med stil
Mange sliter med å prioritere og finne en god balanse mellom jobb og privat. Det er noe med å akseptere at vi får ikke gjort alt, noe må gå på offerbålet. Det gjelder å velge og velge bort og noen ganger si nei – med stil, som jeg liker å kalle det – for det går an å sette grenser uten at det går utover relasjonen. De fleste innrømmer at de er med på altfor mange møter, men få gjør noe med det. Det er noen underliggende psykologiske mekanismer som gjør at vi fortsetter å gjøre ting som vi vet ikke er nyttige.
Det å si nei faller mange tungt for hjertet, og det er flere grunner til det. En er FOMO: Fear Of Missing Out. En annen er FOPO, har du hørt den? Det er Fear Of Pissing someone Off. Vi er redde for å gå glipp av noe, eller frykter at vi blir glemt eller at det oppfattes negativt hvis vi ikke svarer ja til alle invitasjoner. Sier vi nei til ett møte, har vi plutselig frigjort én time – et hav av tid! Min erfaring er at du får respekt når du setter grenser med stil.
Håper at du har fått noen idéer til hvordan du kan VIPSe deg selv til en bedre hverdag.
Lykke til!
Catherine ;o)
VIVA er en huskeregel for deg som vil skape engasjement.
Kampen om oppmerksomhet er tøff. Vi er vant til å få servert informasjon i kvikke kutt og faller fort av dersom det som skjer på scenen eller skjermen ikke fenger.
Tenk tilbake til det siste møtet du var i, hvordan var din opplevelse? Har du noen gang kjent på “Death by PowerPoint?”
Wall Street Journal gjorde en undersøkelse for noen år siden blant 200 toppledere, hvor de spurte: Hva synes du om presentasjoner du hører? De svarte at halvparten var “direkte søvndyssende” og 43 prosent var “fryktelig kjedelige” og kun 7% var “inspirerende”.
Hvordan kan du vende “søvndyssende” til “inspirerende”?
VIVA er en god huskeregel som jeg lærte av min gode samarbeidspartner Vibeke Holtskog, og som jeg har hatt mye glede av. Tipsene hjelper deg til å holde møter og kurs som ikke bare fanger, men holder fast ved deltakernes interesse.
Vi vil jo gjerne at deltakerne skal ha puls! Vi kjeder oss raskere enn før, skap derfor rytmebrudd med jevne mellomrom. Det kan være i form av en historie, et spørsmål, skrive noe på en flippover eller la folk reflektere i et par minutter for så å dele sine tanker i plenum. Ekspertene anbefaler å snakke i maksimum 10 minutter før du legger inn et brudd i rytmen. Dette er særlig viktig i digitale møter eller kurs.
Digitale møter krever mer av deg. Mange gjemmer seg bak presentasjonen og lar PowerPointen være hovedfokus. Det blir fort kjedelig, særlig fordi bildet av deg blir bittelite oppe i et hjørne. Trykk på “B”-tasten som gjør at skjermen går i sort, da får du fokus med én gang. I digitale møter, avslutt skjermdeling og vis ansiktet ditt med jevne mellomrom.
Husk også å variere stemmen ved å legge trykk på viktige ord og ha forskjellig energinivå, ellers blir det monotont. Engasjement smitter, deltakerne speiler deg. Hvis du vil ha engasjerte deltakere, må du vise engasjement selv. Vis at dette er noe du tror på og brenner for.
Involver
Involvering skaper engasjement! Det handler om å snakke med, ikke bare til. Vis interesse, still spørsmål! Hva er viktig for dem? La folk få tid til å tenke og dele svarene i plenum eller i chatten. Få i gang en to-veis kommunikasjon. Vis at du ser dem og bryr deg. Bruk navn, det liker folk og det føles så mye mer personlig!
Min erfaring er at jo mer involvert deltakerne blir, jo bedre er opplevelsen for dem og de vil også huske mer. Når de får anledning til å reflektere der og da og snakke sammen om hva dette betyr i egen hverdag, får tilhørerne mer igjen for tiden de investerer. ROI kan også stå for Return On Involvement.
Visualiser
Vi husker bilder bedre enn ord. Visuelle elementer øker forståelsen, gir assosiasjoner og appellerer til følelsene. Det kan være et fotografi, en illustrasjon, en graf, modeller, en prosesspil, en videosnutt eller konkrete eksempler som skaper bilder i folks hoder.
En visuell fremstilling fester seg på en helt annen og dypere måte enn ord og tørre fakta. Gi stoffet ditt liv!
Aktiviser
La oss si at du skal ha en times digitalt møte. Du har gjerne folks oppmerksomhet i starten, så faller den og er det på laveste nivået etter 20-30 minutter. Den øker igjen når de øyner at det nærmer seg slutten og kaffepause!
Få deltakerne til å gjøre noe. La dem snakke sammen og reflektere over hvordan de kan bruke det du formidler i sin egen hverdag. Hva betyr dette for dem? Ha i bakhodet at deltakerne spør seg “What’s in it for me?”
Skap dramaturgi
VIVA hjelper deg til å krydre innholdet ditt akkurat som du spriter opp en god saus. Jeg har gjort det til en vane å samle krydder i en mappe på PC-en som heter “Inspirasjonsbank”. Kommer jeg over noe som fanger min interesse, så tar jeg vare på det. Etter hvert har jeg fått et fyldig utvalg å plukke fra, og det gjør det så mye morsommere å formidle.
Du finner flere verdifulle tips i Vibeke Holtskogs bok: “Digital formidling som funker”.
Lykke til!
Catherine ;o)
Vi kan ikke gjøre noe med at endringer skjer. Det vi kan gjøre noe med er hvordan vi håndterer endringer.
Motivere til endring – for noen er utsagnet en selvmotsigelse, de er absolutt ikke motivert for endring. «Endring hører livet til. Ingen går gjennom livet uten også å møte det uventede og ubehagelige» skriver Per Anders Nordengen i en nydelig bok «Når forandring ikke fryder».
Endring innebærer gjerne at vi må gi slipp på noe kjent og kjært, og leve videre med noe ukjent og utrygt.
Mange føler på at ting endrer seg i et stadig hurtigere tempo. Raskere og raskere går det, det blir vanskelig å henge med. For noen år siden hørte jeg et TED-foredrag om endring, og Alistair Creamer sa det ganske brutalt: «Change will never be so slow again… Get used to it!»
I dette landskapet skal vi alle navigere.
Hva gjør endringer med oss?
Noen opplever endring som noe positivt, noe de får energi av. For andre oppleves endring som noe negativt, et tap og noe som er forbundet med sorg. Vi er forskjellige som mennesker, og vi reagerer ulikt. Ofte henger det sammen med tidligere opplevelser og hvilke assosiasjoner vi knytter til endring.
Fra naturens side er vi skapt for å være på vakt mot endringer. Endring fremstår ofte som en potensiell fare og trigger vår automatiske respons. Varsellampene blinker og vi møter endringen med skepsis: Hva er dette? Kan det true meg og min nåværende situasjon?
Da vi bodde i grotter og jaktet på ville dyr, kunne en hvilken som helst endring i landskapet bety en livsfare. Det kunne være en tiger bak sivet der borte. Denne evnen til å være på vakt, er det som har holdt oss i live. At våre forfedre var gode på dette, gjør at vi er så heldige å være her i dag.
Det som skjer når vi føler oss utrygge og blir stresset, er at den eldste delen av hjernen vår – reptilhjernen – reagerer på instinkt. Adrenalin og kortisol pumpes ut i kroppen vår – vi gjør oss klar til å slåss eller flykte.
Hvordan kan dette gi seg utslag i jobbhverdagen vår?
Du kommer på jobb, det er en velkjent situasjon. Det kan sammenlignes med å stå på toppen av et fjell. Du har stått her en stund, du gjør stort sett det du gjorde i går. Det er trygt og forutsigbart.
Så skjer det noe og du får beskjed om en omfattende omorganisering. I overført betydning innebærer det at du må flytte deg over til en helt annen fjelltopp. Noen får energi av dette og reagerer med entusiasme, mens andre opplever det som en ny og usikker fremtidig situasjon. Den nye toppen ser ved første øyekast uoverstigelig ut.
Vi kan ikke gjøre noe med at endringer skjer. Det vi kan gjøre noe med er hvordan vi håndterer dem, hvordan vi velger å la dem påvirke oss. Det flotte er at evnen til å takle endring kan opparbeides og læres. Vi kan motivere oss selv til endring.
Her er noen tips:
1. Still spørsmål
En enkel, men virkningsfull ting vi kan gjøre, er å stille spørsmål. Når vi stiller gode spørsmål, trigges hjernen vår og vi vil automatisk fokusere fremover. Det bidrar til å tenke kreativt og finne muligheter. Her er spørsmål du kan stille deg:
Hva kan jeg/vi påvirke i denne situasjonen?
Hva er det første steget vi kan ta som bringer oss i retning av en løsning?
Hva er bra med dette problemet?
Gode spørsmål roer ned hjernen. Det hjelper oss å flytte fokus fra det som har skjedd til det vi kan gjøre med det. Det bringer oss over til det andre tipset.
2. Vær bevisst ditt fokus
Påvirk selv eller bli påvirket. Det er fort gjort å bekymre seg og fokusere på det negative i en situasjon. Den negative energien som genereres ved å bekymre seg, gjør at vi kaster vi bort verdifull tid og energi på noe vi allikevel ikke kan gjøre noe med. Endringen kommer til å skje uavhengig av vår reaksjon. Det er mer nyttig å ha fullt fokus på det vi kan påvirke – da setter vi oss i førersetet og får større påvirkningskraft.
3. Pust
Pust er den enkleste måten å redusere stress på. Vi puster ca. 20.000 ganger i løpet av en dag, men de fleste av oss puster ikke riktig, og får derfor ikke full effekt. Over 80% av befolkningen puster høyt oppe i brystet, en overfladisk pust som fører til stive og anspente muskler. Vi får for lite oksygen til hjernen og cellene, og det forsterker den urolige stressfølelsen vi har fra før.
Min tidligere korlærer Anett Aarsland sier at det er umulig å stresse samtidig som du puster dypt og har fokus på pusten. Riktig pust renser og fungerer som en massasje for dine indre organer. Det er som å sende cellene dine på spa!
Praktisk øvelse: 2 minutters puste-spa
Start med å puste ut. Press ut så mye luft du kan ved å bruke core-muskulaturen. Så smiler du og lar luften sive inn igjennom nesen og da slipper du magen ut.
Denne type pusteteknikk har en umiddelbar beroligende effekt, gode dype åndedrag bidrar til: Mindre stress og spenninger, det kan gi deg et nytt perspektiv på det du holder på med og det gir mer trygghet og ro i krevende situasjoner. Pust med magen!
Se mulighetene
Endringer setter et press på oss – som individer og organisasjoner. Samtidig ligger det muligheter i endringspresset. Kunder jeg jobber med forteller om endringer de har gjennomgått. Det har ofte vært noe av det tøffeste de har opplevd, det har vært vanskelig og tidvis smertefullt. Samtidig er det mange som opplever, når de ser seg tilbake, at de har kommet styrket ut av det. De har lært noe, oppnådd en ny innsikt om både seg selv og om den verden de lever i. Ikke så rent sjelden opplever de en større grad av indre trygghet etter å ha blitt satt på en slik prøve og mestret den. Det er som om de har en fått en indre stemme som forteller: «Når du har klart denne utfordringen, så klarer du det meste».
Når vi blir satt på prøve og kommer oss gjennom tøffe omstillinger, kommer vi ofte styrket ut det. Det skapes historie og kultur som vi kan samles om og som gjør at vi kjenner stolthet og en kollektiv selvtillit som er gull verdt. Vi har opplevd styrken i å jobbe sammen mot felles mål.
Ludvig og Solan
Vi søker alle på den ene siden trygghet, og på den annen side spenning og muligheten til å lære nytt og å utvikle oss. Jeg vil avslutte med et utdrag av boken til Per Anders Nordengen, «Når forandring ikke fryder»:
Gjennom Ludvig og Solan Gundersen har Kjell Aukrust beskrevet to kjente figurer med helt motsatte holdninger til livet.
Ludvig representerer trygghetsbehovet. «Det er fali’ det», er hans yndlingskommentar. Alt nytt og all endring er farlig, og det meste kan gå galt. Det sikreste prosjektet for Ludvig er å bli i sengen hele dagen, helst innerst ved veggen.
Solan Gundersen representerer risiko. Han elsker fart og spenning. Han lever livet i sterke farger, og har full trøkk på både gass- og livspedalen. Han er impulsiv og kvikk, tar sjanser og våger det spenningsfylte.
Trygghetsdelen er ofte større enn risikodelen. For å bli endringsdyktige, trenger vi å utvide risikorommet i oss. Det handler om å balansere trygghet og risiko. Mestringsstrategiene må stadig fornyes og oppdateres. Derfor trenger vi mer enn noen gang endringskompetanse. Både samfunnet og arbeidsplassene har behov for omstillingsvillige og endringsdyktige mennesker som ikke «går i kjelleren» og blir deprimerte i møte med de endringene som kommer.
Lykke til med å motivere deg selv til endring!
Takk for at du leser Innsikt og god førjulstid.
Catherine ;o)
Tidligere utgaver av Innsikt.
Nylig deltok jeg på et Litt klokere-møte i regi av tilt.work, der temaet var onboarding. Møtet inspirerte meg til å skrive denne artikkelen. Tilt er en arena hvor vi alle deltar i samtalen, vi bidrar med de innsikter vi har, deler raust med hverandre og lærer av hverandre. Vi ønsker rett og slett å gjøre hverandre litt klokere. Et av innspillene kom fra Mai Britt Andersen, som jobber med onboarding i Sarpsborg kommune. Hun nevnte en bok av Frode Hübertz Haaland, “Å knytte bånd”.
Da fikk jeg umiddelbart en assosiasjon til en digital samtale jeg nettopp hadde hatt med et spennende digitalt nettverk i USA, «Unmasking leadership». Her diskuterer vi ukentlig ulike utfordringer knyttet til arbeidslivet. En av deltakerne påpekte at noe av det som skaper tette bånd mellom mennesker er nysgjerrighet, respekt og takknemlighet. “Connect with curiosity, respect, and gratitude”, sa hun. Den gav gjenklang hos meg.
Å knytte bånd kan være enkelt
Det slo meg hvor lite som skal til for å føle tilknytning til andre mennesker. Ta for eksempel LinkedIn. Et enkelt “like” på et innlegg du har lagt ut utløser umiddelbart en god følelse. Du behøver ikke å kjenne personen en gang. Det samme gjelder hvis noen sender deg en invitasjon til å koble opp på LinkedIn eller Facebook, eller hvis noen melder seg på ditt nyhetsbrev. Denne enkle gesten gir et endorfinrush, en skikkelig godfølelse. Kjemikaliene i kroppen gjør jobben, og du føler deg verdsatt. Vi mennesker er skrudd sammen slik at vi liker oppmerksomhet. Ofte skal det så lite til, for vi er ikke akkurat bortskjemt med å bli sett. En bok som gjorde inntrykk på meg i sin tid var The Story Factor av Annett Simmons. Hun sa det rett ut:
“Husk at alle du møter opplever et underskudd på oppmerksomhet.”
Det har jeg tenkt mye på. Å knytte bånd til andre mennesker kan være overraskende enkelt hvis din interesse er genuin. Du må være oppriktig nysgjerrig på hva som opptar og berører dem, hvis ikke faller du igjennom og blir avslørt som kynisk og beregnende.
Ethvert møte er en berikelse
Min tilnærming har lenge vært at ethvert møte med et menneske er en berikelse. I voksen alder har det blitt tydeligere for meg. Da jeg var yngre flyttet vi ofte til ulike land på grunn av jobben til min far. Han var fransk diplomat, og fra jeg var ett år gammel flyttet vi rundt over hele verden. Vi bodde to til tre år på hvert sted, og jeg måtte raskt finne meg til rette og gjøre det beste ut av situasjonen før vi flyttet videre.
Jeg var sjenert som barn, og jeg husker godt at det kostet meg mye å ta initiativ til å bli kjent med nye barn. Det var skikkelig skummelt. Men jeg skjønte også at hvis jeg ikke tok initiativ, ville det bli veldig stusselig og ensomt. Så jeg tvang meg selv til å ta kontakt. Etter hvert ble det mindre og mindre skummelt. Det er sant at det du gjør ofte, det blir du bedre på.
I dag opplever jeg at jeg får igjen for innsatsen. I dag elsker jeg å møte nye mennesker, det er som å komme inn i en godteributikk. For meg er relasjoner hellige, nettopp fordi jeg har mistet så mange på veien på grunn av flytting. Den gangen jeg vokste opp fantes det ikke sosiale medier, og eneste måten å holde kontakten på var med snail mail (les brev) og eventuelt en sjelden gang på telefon – men det var kostbart.
Ta sjansen – bli kjent med noen nye
I dagens digitale tidsalder har det aldri vært enklere å knytte og pleie kontakter. For meg er hver ny forbindelse en berikelse, ikke minst på grunn av de nye perspektivene det gir. Det skal så lite til for å få et annet menneske til å føle seg vel. Viser du oppriktig interesse for andre, vil effekten overraske deg positivt. Å bli lyttet til er en sjelden luksus. Er det en ting vi mennesker har til felles, så er det et grunnleggende behov for å bli sett og hørt.
Vi finner gjerne trygghet i det kjente, men jeg håper at mine ord kan inspirere deg til å våge å ta initiativ til nye bekjentskaper. Det koster kanskje litt å ta initiativ, men betyr ofte så uendelig mye.
Takk for at du leser Innsikt og lykke til!
Catherine ;o)
Visualisering gjør deg tryggere og er en svært effektiv teknikk, mye brukt blant idrettsutøvere. Det handler om å se for seg ønsket resultat. Vi kan se for oss resultatet i form av bilder eller som filmer.
Visste du at vi er i samme bransje som Steven Spielberg hele gjengen? Vi lager filmer i eget hode – hele tiden. Hvilket terningkast ville du ha gitt filmene dine, 1 eller 6?
En inspirerende historie som tydelig demonstrerer kraften i visualisering handler om et profesjonelt basketballag som gjennomførte et interessant eksperiment. Laget ble delt inn i tre grupper: den første gruppen skulle trene som vanlig, gruppe to skulle ikke trene i det hele tatt på en uke, og den siste gruppen skulle trene utelukkende gjennom mental visualisering. De ble bedt om å se for seg at de kastet ballen i kurven.
Da uken var omme testet de ferdighetene til spillerne. Den gruppen som gjorde det dårligst var ikke overraskende de som ikke hadde trent i det hele tatt. Det som var mer oppsiktsvekkende var at de som gjorde det best, var de som kun hadde trent mentalt. De bommet aldri! De så for seg at ballen gikk i kurven hver eneste gang, og hadde dermed dannet nye nevrologiske koblinger i hjernen.
Nyere forskning avslører at hjernen er mye mer plastisk og formbar enn vi tidligere trodde. Den utvikler seg stadig, også når vi blir eldre, så det er håp for oss godt voksne også!
“What you see is what you get!”
Spill film
Mange opplever det som skremmende å presentere foran et publikum. Jeg coachet en toppleder som hadde sceneskrekk, og første gangen vi møttes spurte jeg ham: Hvordan skremmer du deg selv? Han så litt rart på meg og spurte: Hva mener du? Jeg gjorde ham oppmerksom på sin indre dialog og filmer han spilte. Når jeg trener kunder i muntlig formidling av budskap, bruker vi ofte visualisering som et verktøy for å skape trygghet. I stedet for å lage skrekkscener i eget hode i dagene før og underveis i presentasjonen, som mange pleier å gjøre (inkludert topplederen), oppfordrer jeg dem til å fokusere på det de vil ha i stedet. De ser for seg at tilhørerne nikker, smiler, noterer det de sier, lytter interessert, stiller spørsmål og til og med kommer opp etter presentasjonen og sier at dette var interessant.
Det du bestiller, får du.
Dette er mental trening: Du trener hjernen til å fokusere på å lykkes, du gir den en bestilling. Det som skjer er at hjernen da – med sine 86 milliarder celler – leverer det du bestiller. Du går ikke på restaurant og bestiller noe du ikke vil ha, du velger det du aller helst har lyst på. Samme her!
Prøv det, du vil bli positivt overrasket.
Takk for at du leser Innsikt og riktig god sommer.
Catherine ;o)
Vi har alle hørt om ROI – Return on Investment – men hva med Return On Involvement?
Det skal så lite til for at vi opplever å bli sett, mens effekten ofte er uforholdsmessigg stor.
Hva får oss til å ønske å hente frem det beste i oss selv?
Riccardo Muti var dirigent ved La Scala i Milano. En dag fikk han et brev signert av 700 ansatte, med følgende beskjed: «You’re a great conductor. We don’t want to work with you, please resign. Why? Because you don’t let us develop. You’re using us as instruments, not as partners».
Musikerne hadde mistet gleden ved å spille. Han måtte gå.
Dirigenten Carlos Kleiber har en helt annen lederstil og utstråling enn Muti. Legg merke til øynene og kroppsspråket til Kleiber, det er lekent og åpent. Han får spillerne til å ønske å bringe frem sitt beste, gjennom å invitere til inspirerende samspill. Partnerskapet mellom dirigent og orkester er lystbetont og gjensidig forsterkende.
X- og Y-ledelse
Det minner meg om teori X og Y innen ledelse. Douglas McGregor var en amerikansk professor i ledelse ved MIT Sloan School of Management. I sin bok «Mennesket og bedriften» lanserte han teori X og Y. Muti ville falt innenfor hans teori X, som beskriver en hemmende, autoritær og kontrollerende leder, som ikke gir utviklingsmuligheter til sine ansatte. Teori Y derimot oppleves som frigjørende. Lederen viser tillit, gir ansvar og rom for utvikling.
Hvor motiverende er du?
Ledere forventer motiverte medarbeidere, men hvor motiverende er lederne? Det skal så lite til for at en medarbeider opplever å bli sett, mens effekten er stor.
Jeg opplevde en gang at min leder uanmeldt kom inn på kontoret mitt og dumpet ned i gjestestolen. Han spurte: Hvordan går det Catherine? Vi hadde en 10-15 minutters samtale om ulike prosjekter jeg jobbet med. Jeg husker den dag i dag hvor motivert jeg følte meg av at han viste slik interesse. Jeg opplevde at han ikke hadde noen annen agenda enn bare å høre hvordan jeg hadde det. Det gjorde et dypt inntrykk, og minner meg om et sitat av forfatter Annette Simmons hentet fra boken The Story Factor: Husk at alle du møter opplever et underskudd på oppmerksomhet. Det har jeg tenkt på mange ganger, og det har inspirert meg til å vise litt ekstra oppmerksomhet til andre.
Et annet eksempel leste jeg om i The Happiness Advantage av Shawn Achor. Han skriver om lederen som bestemte seg for å starte hver dag med å sende en hyggelig e-post eller tekstmelding til en person i sitt team. Det kunne være en takk for god innsats eller noe han satte pris på hos vedkommende. Det tok ham to minutter og på kort tid økte produktiviteten i avdelingen med 31 prosent. En liten investering ga en uforholdsmessig stor avkastning.
Return on Involvement
Vi har alle hørt om ROI – Return on Investment – men hva med Return On Involvement? Det er så enkelt, men få gjør det. Sett av noen minutter hver dag til å vise andre oppriktig interesse og oppmerksomhet. Ta en uformell prat med en medarbeider, vis interesse og lytt aktivt. Legg merke til hvilken «Return On Involvement» du får. Det motiverer, gir energi og skaper engasjement. Det beste er at det blir en vinn-vinn-situasjon, begge parter får glede av det.
Avslutningsvis vil jeg gjerne dele foredraget av Itay Talgam som historien om dirigentene er hentet fra: «Lead like the great conductors». Jeg ble tipset om videoen av en tidligere kollega og god venninne, og ble betatt! Klippet illustrerer så godt forskjellen som gjør en forskjell innen ledelse.
Gled deg til å la deg inspirere!
Itay Talgam | Lead like great conductors
Takk for at du leser Innsikt og ha en fin dag!
Catherine ;o)
Hvorfor vente? Du blir ikke lykkelig når du har oppnådd suksess. Du oppnår suksess når du er lykkelig. Her er fem øvelser for å trene opp lykkefølelsen.
Mange setter lykke «på vent». De er fanget i en antagelse om at suksess må komme først for at vi skal kunne bli lykkelige. Bare jeg får den utdannelsen, bare jeg får meg kjæreste, bare jeg når budsjettet, bare jeg finner drømmehuset, bare jeg blir ferdig med dette prosjektet… Bare, bare, bare! And the list goes on… De ender opp med å skyve lykke foran seg, og halser etter.
Lykken kommer først
Shawn Achor har forsket og undervist på Harvard Business School, og er forfatter av boken «The Happiness Advantage». Har snur det hele på hodet og hevder at lykke kommer først, så følger suksess som en naturlig konsekvens. Det er når vi blomstrer og har det bra, at vi skaper de beste resultatene. Hans kurs i positiv psykologi ble raskt det mest ettertraktede kurset på Harvard. Alle ville vite: Hvordan får jeg lykke nå?
Han oppdaget at fire av fem studenter på Harvard led av depresjon minst én gang i skoleåret, og nesten halvparten var så deprimerte at de ikke fungerte i perioder. Han oppdaget også at for hver 17. studie om depresjon og hva som ikke fungerer, var det bare en om hva som gjør at vi lykkes.
Det var altså et voldsomt misforhold her, med mye negativt fokus. Han var derimot mest opptatt av den femtedelen av studentene som blomstret, de som lå over gjennomsnittet når det gjaldt:
Den store, lille forskjellen
Hva var det disse studentne gjorde annerledes? Han hadde samtaler med dem og kom frem til at Harvard-studentene som klarte seg best (den ene femtedelen), var de som fortsatte å pleie sitt sosiale nettverk. De fortsatte å gjøre hyggelig ting med venner, de spiste middag sammen med andre og tok seg tid til å gjøre aktiviteter som ga dem glede nå – ikke en gang langt der fremme.
Achors forskning både på studentene på Harvard og i næringslivet i 48 land viser at når vi er i en positiv sinnstilstand (versus nøytral eller negativ), så presterer vi bedre på nær sagt alle områder: Vårt naturlige engasjement øker, vi er mer produktive, vi finner mer kreative løsninger raskere, vi takler utfordringer lettere og håndterer stress langt bedre.
Achor holdt kurs i positiv psykologi for studenter, leger og næringslivsledere og resultatene taler for seg. Legene kom raskere frem til riktig diagnose. Studentene gjorde det betydelig bedre på matteprøver og selgere hadde over 50% bedre resultater etter kurset enn sine kolleger.
Den enkleste måten å holde et positivt fokus på – og det som har størst effekt – er å ha gode rutiner, etablere gode vaner. På samme måte som vi trener våre muskler, kan vi trene hjernen. Når vi dyrker nye vaner, utvikles nye nevrologiske koblinger i hjernen. Det vi fokuserer på, forsterker vi.
Tips til mentale øvelser
Her er noen enkle tips:
1. Skriv ned tre ting du er takknemlig for
2. Skriv en positiv melding til en i ditt nettverk
3. Pust/mediter ved pulten din i to minutter
4. Selv 10 minutters fysisk aktivitet gjør godt
5. Ta deg to minutter til å skrive ned den mest meningsfulle opplevelsen du har hatt de siste 24 timene
Test ut dette i tre uker (det tar minimum 21 dager å etablere en ny vane): Bygg inn et lite ritual daglig, og selv om du kun velger én av disse fem aktivitetene, vil du merke forskjell.
Visste du at…
Å tenke på noe du er takknemlig for i to minutter endrer blodbildet ditt, og energien i kroppen flyter friere! To minutter – en liten investering som gir stor avkastning.
Lykke til med å skape litt lykke nå.
Catherine ;o)
Tidligere utgaver av Innsikt.