Har du noen gang kjent på frykten for å ikke være bra nok, ikke så god som andre tror at du er? Denne frykten er ofte forbundet med at du føler at du har fått noe du ikke har gjort deg fortjent til, og at du kommer til å bli avslørt før eller senere.

Dette kalles bedragersyndromet, og rammer ofte høyt presterende mennesker som stiller store krav til seg selv, og er gjerne forbundet med skam.

Vi kan trøste oss med at vi er i godt selskap, Albert Einstein sa det slik:
The exaggerated esteem in which my lifework is held makes me very ill at ease. I feel compelled to think of myself as an involuntary swindler.

Frykt er noe vi sjelden snakker om fordi det er flaut og tabubelagt, men alle er vi redde for noe. Det kan være noe vi synes er utfordrende som vi ikke vil innrømme, frykt for å dumme oss ut, si eller gjøre noe feil, eller ikke kunne svare når vi blir spurt om noe. Få innrømmer at de er redde…

Frykten for ikke å være bra nok fører til over-tenking, gjør oss altfor opptatt av hva vi tror andre mener om oss (i slike tilfeller tar vi ofte feil) og gjør at vi bruker mye tid på å bekymre oss – ofte helt unødvendig. Det stjeler krefter og tilstedeværelse, og tærer på vår selvfølelse og selvtillit.

Jeg er opptatt av å sette frykt på agendaen, fordi når vi våger å bringe temaet frem i lyset, så føler vi oss ikke så alene og det blir lettere å bære. Setter vi lys på trollet, så sprekker det gjerne.

Hvordan kan vi bekjempe bedragersyndromet? Hvordan kan vi unngå at det holder oss igjen og hindrer oss i å få til det vi innerst inne ønsker?

Det hjelper å:

• Snakke om det
• Stille spørsmål ved våre antagelser og utfordre dem – hva hvis det ikke var sånn som jeg tror?
• Erstatte destruktiv selvsnakk som mange har med en indre stemme som løfter deg og heier på deg!
• Liste opp det vi har oppnådd, og være stolte av det – ofte glemmer vi å klappe oss selv på skulderen for det vi faktisk har fått til
• Trene på å ta imot ros og komplimenter – øve oss på å ta dem til oss og sette pris på dem, si takk fremfor å avfeie dem!
• Våge å ta sjanser – jevnlig bevege oss utenfor komfortsonen i passe doser, for det er da vi vokser og utvikler oss.
• Trene på å ikke ta oss selv så høytidelig – gi litt mer f…, gi slipp! Det er jo ikke så farlig...

Frykt begrenser oss, mens troen på at vi kan få til noe frigjør energi og setter oss i en tilstand hvor vi har lettere for å lykkes.

Her har vi mye å lære av idrettsutøvere, de jobber bevisst med det mentale - i tillegg til det fysiske - og de har jevnlig fokus på det over tid. Det er en grunn til at det heter mentalTRENING, det holder ikke å gå på treningsstudio én gang og tro: "Nå er jeg ferdig trent"... Trening er ferskvare og erfaringsmessig er jevnlig fokus over tid det som har størst effekt.

Du finner tidligere utgaver av innsikt her.

Takk for at du tok deg tid til å lese, det setter jeg stor pris på.

Catherine ;o)